Nyheter | Justervesenet

Det første strålingsfikspunktet hos Justervesenet er klart!

by Ina Marlen Andresen | Sep 25, 2024 | Nyheter

I jakten på enda mer presise temperaturmålinger har ingeniørene Åge og Karsten ved nasjonalt laboratorium gjennomført sitt første forsøk på å smelte sølv for å støpe en fikspunktcelle.

Dette er et viktig ledd i det europeiske prosjektet MultiFixRad, som har som mål å forbedre kalibreringen av måleinstrumenter og å bygge opp evnen til å måle høye temperaturer enda mer nøyaktig, samtidig som det er sporbart til det nye SI-systemet.

Hvordan brukes fikspunktet til sølv?

Sølvets fikspunkt refererer til den spesifikke temperaturen til sølvets smeltepunkt, 961,78 °C, altså der det går fra fast form til flytende.

Når sølv smelter under nøye kontrollerte forhold, kan denne temperaturen brukes som en primærnormal. En primærnormal er det øverste, mest presise nivået av en måleenhet, som brukes som referanse for andre måleinstrumenter.

I dette forsøket smeltes sølv i en grafittdigel. Det er avgjørende at oksygen ikke kommer til, da det kan reagere med karbonet i grafitten. Sølv er valgt fordi det er enklere å håndtere enn de eutektiske blandingene, som også skal brukes senere. Sølvet har lavere viskositet, noe som gjør at det flyter lettere inn i smeltedigelen.

Hvorfor er dette viktig?

Nøyaktige temperaturmålinger er viktig i mange områder, for alt fra værmeldinger til medisinsk utstyr, og termometre og ovner man bruker hjemme. Når måleinstrumenter kalibreres mot en primærnormal, sikrer det mer pålitelige resultater.

Sølvets smeltepunkt er mest relevant for industrien på grunn av den høye temperaturen. For eksempel er smeltepunktet til sølv nær temperaturen som kreves for nitrogenbindingsreaksjoner i kunstgjødselproduksjon. Et annet eksempel er i batterianodeproduksjon der man i deler av prosessen må opp til om lag 3000 °C.

SI-systemet som grunnlag for kalibrering

Det er både akkrediterte laboratorier og andre laboratorier i Justervesenet som bruker fikspunktlaboratoriets normaler til kalibrering av sine arbeidsnormaler. Disse laboratoriene har igjen kunder, som igjen har sine kunder, og slik dannes en sporbarhetspyramide til SI-systemet. Fordi usikkerheten øker betydelig for hvert nivå, er det viktig å ha lavest mulig usikkerhet på toppen av denne pyramiden.

Fikspunktkalibrering og prosjekter som MultiFixRad påvirker hvordan man forholder seg til temperatur, både i det daglige og industrielt.

Les gjerne mer her:

Prosjektets LinkedIn-gruppe

Prosjektets hjemmeside

Det norske kilogrammet skal på tur

by Thomas Framnes | Sep 23, 2024 | Nyheter

Det er ikkje kvar dag heile Noregs prototype takast ut av safen sin. Det er 13 år sidan sist, då turen gjekk til mekkaet til målefysikken, BIPM i Paris. No skal det skje igjen.

Den norske prototypen er som den franske, ei legering av platina og irridium. No skal han på tur til det internasjonale byrået for mål og vekt, BIPM.

Utsnitt av hånd som peker på display på atomklokke

Muhammad gler seg til tur, særleg den delen der tryggingskontrollen er unnagjord. Til høgre kapselen prototypen blir frakta i.

Definisjonen er ikkje lenger eit lodd

I 2019 vart SI-systemet revidert, og kilogrammet vart knytt mot ein naturkonstant. Fram til då var definisjonen på eit kilogram massen av loddet som står hos BIPM i Paris. No tek definisjonen utgangspunkt i ei fiksering av Planck sin konstant, og gjer alle andre enn metrologer svimle:

Planck sin konstant h er 6.626 070 15 x 10-34 J s

I dag nyttast ein konsensusverdi (ein slags gjennomsnittsverdi) på kilogrammet, som er basert på målinger frå ulike nasjonale metrologiinstitutt.

Har De noko å fortolla?

Overingeniør Muhammad Awais hos Justervesenet har pakka kofferten. Han er spent, for det er eit stort ansvar å passa på Noregs prototype. Kiloloddet kan ikkje hivast i kofferten han drassar på. Det har sin eigen kapsel. Ein kan få trøbbel i tryggingssjekken på flyplassen av mindre. Men det må til. Sjølv om verda har vorte digital må fysiske gjenstandar framleis flyttast på, og det er litt av ein prosedyre som blir sett i gang når eit lands kiloprototype skal kalibrerast.

Kvifor nøyaktig er viktig

Justervesenet sine primærnormalar blir kalibrert mot den norske prototypen, og arbeidsnormalar blir kalibrerte mot primærnormalane. Når kundar leverer lodd til kalibrering hos Justervesenet får dei vita heilt eksakt korleis lodda ligg an, med sporbarheit til høgaste nivå. Kvart år blir det målt for svimlande verdiar i industri og handel, og då er det viktig at det er nøyaktig.

På bildet til høgre:
Justervesenet sin masse-og fluidgruppe gler seg til Muhammad og loddet er vel heime igjen. Frå venstre: overingeniør Edvard Venslovas, avdelingsdirektør Hans Arne Frøystein, gruppeleiar Maxime Mussard, sjefsingeniør Henning Kolbjørnsen, målefysikar Elisabeth Thrane og overingeniør Muhammad Awais. Måleingeniør Arman Salimi (innramma) var ute på tur då biletet vart teke.

Held loddet vekta?

Inntil resultata frå Paris ligg føre ventar Justervesenet i spenning. Loddet har hatt ein tendens til å leggja på seg (nokre mikrogram) dei siste tiåra. Så lenge me kjenner avvika kan dette korrigerast for når lodda skal brukast i kalibreringsøyemed.

Fram til 2019 var det faktisk sånn at dersom the grand K, altså loddet i Paris, hadde fått eit fingeravtrykk på seg, eller bevare-oss-vel vorte mista i golvet, ville i prinsippet alt anna i verda endra vekt. Fordelen ved at me no har gått vekk frå ein definisjon som er knytt til ein fysisk gjenstand, gjer at dette ikkje lenger speler så stor rolle. For naturkonstantar har nokre fordelar. Mellom anna at dei nettopp er det dei er – konstantar!

For dei interesserte: Faktaark om masse og redefinering av kilogrammet

Kontroll på anmodning

by Thomas Framnes | Sep 12, 2024 | Nyheter

Justervesenets tilsynsavdeling gjennomfører i hovedsak tilsyn, men leverer også måletekniske tjenester til næringslivet.

Justervesenet har utstyr og kompetanse

I enkelte tilfeller har bedrifter behov for utstyr og måleteknisk kompetanse man ikke har selv, og ønsker en nøytral tredjepart inn for å dokumentere at måleredskapene oppfyller nødvendige krav. I et marked hvor det er mangel på akkrediterte virksomheter som tilbyr slike tjenester i felt, kan Justervesenet utføre dette, gitt at vi har kapasitet til det.

Eksempler på oppdrag

Måling på tankanlegg
Måling i industri
Testing av kjørebrovekter
Andre forespørsler: Vi forsøker så langt det lar seg gjøre å imøtekomme næringslivets målebehov. Ta kontakt for spesifisering av oppdraget.

Hva innebærer kontroll på anmodning?

Som oftest innebærer kontroll på anmodning at det gjennomføres en bruksverifikasjon. Det vil si at det foretas en test, og utstedes dokumentasjon på at måleredskapet samsvarer med aktuell kravstandard. Unntaksvis kan det avtales testing etter ikke-standardiserte metoder, dette må i såfall vurderes i hvert enkelt tilfelle. Det er viktig at det før gjennomføring av kontroll på anmodning må avklares hva som er ønskelig av testing.

Før oppdraget utføres

Dette er oppdrag Justervesenet utfører på bestilling, og vi vil derfor be om aksept av kostnadsbildet før oppdraget aksepteres.

Har du spørsmål, eller ønske om kontroll på anmodning, ta kontakt med oss på postmottak@justervesenet.no

Nye tider for sikker tid

by Ina Marlen Andresen | Sep 9, 2024 | Nyheter

Det mange tenker over som dagligdags og lett tilgjengelig, som kartfunksjon og korrekt tid, er helt avgjørende for militæret, flynavigasjon og nødetater. Men, informasjonen vi får fra globale satelittnavigasjonssystemer (GNSS), sånn som GPS, kan forstyrres, og det er et økende problem. Nå trenger vi å få på plass en nasjonal løsning for sikker tid.

Det er ikke bare smarttelefoner det går utover når vi mister signaler fra satellittnavigasjonssystem. Derfor må vi jobbe for tilgang til sikker tid. Foto: David Jensen @jensenmedia

Atomklokker er de mest nøyaktige og stabile klokkene i verden. De gir oss informasjon om tid fra satellitter.

En uunnværlig infrastruktur

Tiden er nesten usynlig. Den tikker og går rundt oss, i klokker, pcer, kraftnett og mobilnett – og fungerer i et system med tidtabeller, bankoverføringer, møteinnkallinger og flyavganger.

Vi har gjort oss avhengige av tid fra atomklokker i satellitter der de svever rundt oss oppe i verdensrommet i over 19 000 kilometer i timen. Signalene vi får fra disse brukes til for eksempel posisjon og navigering, i 5G-nettverk, transportsystemer, kraftforsyning og mye annet. GNSS har blitt en uunnværlig del av hverdagen og teknologien gjør det mulig for oss å bestemme nøyaktig hvor vi er.

Behov for nøyaktig tid

GNSS-systemer er basert på en gruppe av satellitter som går i bane rundt jorda. Hver av disse satellittene er utstyrt med en ekstremt presis atomklokke, og ved hjelp av en enkel GNSS-mottaker kan man på bakken lese av presise posisjoner.

Disse posisjonsberegningene er avhengige av tidsmålinger, da posisjonen bestemmes ved å måle avstanden til minst fire satellitter samtidig. For å få en nøyaktig posisjon, er det avgjørende å vite nøyaktig tid på avstandsmålingene. Hver GNSS-satellitt har en atomklokke med en nøyaktighet på 20–30 nanosekunder. Selv en liten tidsfeil på 0,001 sekund kan føre til en unøyaktighet på 300 kilometer i posisjon. Presis tid er derfor kritisk. Selv små avvik i tidssignalet fra satellittene kan føre til betydelige feil i posisjonsberegningene.

Jamming

Jamming er at GNSS-signaler blokkeres ved hjelp av en jammer, et instrument som sender ut sterkere signaler som hindrer mottak av GNSS-signalene.

Spoofing (narring)

Spoofing er manipulering og utsending av falske GNSS-signaler for å vise annen posisjon/tidsinformasjon enn det som er virkelig.

Meaconing

Meaconing er opptak av virkelige GNSS-signaler som sendes ut med mål om å forvirre mottakeren.

Et sårbart system

GNSS-teknologien, som vi kanskje tar for gitt, spiller en avgjørende rolle i alt fra flynavigasjon til nødetater. Men signaler fra satellitter kan forstyrres av ulike former for jamming, spoofing eller meaconing, noe som kan true sikkerheten og nøyaktigheten av informasjonen vi mottar fra GPS. Det gjør oss sårbare.

For å møte denne utfordringen, arrangeres den årlige Jammetesten, hvor aktører fra hele verden tester utstyr mot slike trusler. Justervesenet spiller en viktig rolle i denne testen ved å lage falske GNSS-signaler som gir feil tid- og posisjon med sin avanserte GNSS-simulator. Justervesenet genererer også sikker og nøyaktig tid til testdeltakerne. Dette gjør det mulig for deltakerne å utvikle mer robust utstyr for navigasjon og kommunikasjon, hvor presise tidssignaler er essensielle.

En nasjonal løsning for fremtiden

Imidlertid er det ikke nok bare å teste utstyret. Norge trenger en nasjonal løsning som kan sikre tilgang til presis tid, uavhengig av GNSS. “Siden satellittsignaler kan forstyrres, er et bakkebasert system nødvendig for å opprettholde en trygg og stabil infrastruktur. Dette er spesielt kritisk for drift og overvåking av energinettverk, hvor nøyaktig tid er avgjørende,” forteller Harald Hauglin, tidssjef.

I samarbeid med Statnett arbeider Justervesenet med å kvalifisere en ny klokkeinfrastruktur som kan møte fremtidens krav til tidsnøyaktighet og redusere risikoen ved GPS-avhengighet. Dette vil bidra til å sikre nasjonal tilgang til presis tid og opprettholde en stabil og sikker infrastruktur for fremtiden.

Harald Hauglin, tidssjef og sjefingeniør ved tid og frekvens hos Justervesenet.

Tilsyn av vekter i dagligvarebransjen

by Ina Marlen Andresen | Aug 6, 2024 | Nyheter

Du visste kanskje at Justervesenet fører tilsyn med vekter i daglegvarebransjen?

Justervesenets erfaring tilseier at dei aller fleste vektene oppfyller krava til nøyaktigheit. Det hender likevel at det vert oppdaga feil, som i dette tilfellet.

I Noreg finst det meir enn 21.000 vekter i daglegvarehandelen som er underlagt tilsyn. – Det betyr ikkje at Justervesenet kontrollerer alle saman kvart år.

Justervesenet bruker mellom anna kunnskap om risiko for feil i målingane som grunnlag for kor mykje tilsyn som skal gjennomførast, og ut frå dette blir ressursbruken og hyppigheit planlagt. Kunnskap om kvar enkelt aktør kan påverka kor ofte og kven som blir besøkt, og det blir og gjennomført stikkprøvetilsyn.

Hånd som setter klistremerke med "tilsyn utført" på display for vekt

Kva er Justervesenets oppgåve?

Justervesenet har som har som oppgåve å sjå til at det ikkje er feil på vekter – og kontrollera at dei veg rett og oppfyller krav som blir stilt. Me reparerer ikkje eller fiksar feil.

Det er butikkane sitt eige ansvar å sjå til at vektene veg rett. Dette kan dei følgja opp med eit eige system der dei regelmessig kontrollerer vektene sine. Her er Justervesenet oppteken av god dialog og informasjon slik at det er lett for butikkane å kontrollera sjølve.

Kva gjer du viss du mistenkjer at noko blir vege feil i butikken?

Ofte har butikkane fleire vekter (frukt, godteri, kasse), ta ein sjekk på ei anna vekt eller heime, om du kan.
Dersom du opplever store feil, ta kontakt med butikken direkte, så butikken blir klar over feilen og kan hjelpa deg.
Du kan og ta kontakt med Justervesenet via e-post til postmottak@justervesenet.no merka «Tips butikkvektar». Førespurnader blir lagt til i risikovurderingar og oppfølging blir vurderte etter heilskapleg inntrykk.

Krav til ladestasjoner i Norge

by Thomas Framnes | Jul 12, 2024 | Nyheter

Justervesenet har fått flere spørsmål fra produsenter og operatører av ladestasjoner om hvilke krav som gjelder i Norge. Her er en oppsummering:

Generelle krav

Ladestasjoner er ikke direkte regulert av Lov om målenheter, måling og normaltid eller Forskrift om målenheter og måling. Det er energimålingen som er regulert, og kravene til denne finnes i Forskrift om krav til elektrisitetsmålere (elmålerforskriften).

Overgangsordning

Forskriften ble revidert 01.01.2023. Den presiserer at elektrisitetsmålere for kommersiell bruk til elektriske kjøretøy, solgt før 01.01.2025, kan brukes uten samsvarsvurdering. Kravet vil ikke ha tilbakevirkende kraft.

Krav til nøyaktighet

Elmålerforskriften stiller krav til nøyaktighet for alle energimålinger, uavhengig av om det foreligger samsvarsvurdering eller ikke. Dette betyr at kravene til nøyaktighet som fastsatt i forskriften gjelder for all måling av strømleveranse til elektriske kjøretøy i Norge.

Borettslag, sameier, ladetilbud for ansatte og tjenesteleverandører

Justervesenet mottar også spørsmål om hva som regnes som kommersielt, og om kravene til samsvarsvurderte elektrisitetsmålere gjelder for ladestasjoner i borettslag og sameier. Dette er målere som brukes til å måle fordeling av energi mellom borettslagets deleiere.

Ansvar for fordeling av energi internt i borettslag eller sameier ligger hos de interne aktørene.
Eventuelle avvik mellom total energimengde levert fra nettselskapet og faktisk brukt energi fordeles over felleskostnader.
Det finnes ulike forretningsmodeller, inkludert operatører som tilbyr fakturering av målt energi via den åpne dataprotokollen OCCP.

Justervesenet planlegger å utrede om ladestasjoner i borettslag, sameier, og for ansatte skal regnes som kommersielle, og om kravene til energimåling derfor også gjelder for disse. En konklusjon vil ikke medføre tilbakevirkende krav, frem til denne utredningen er foretatt trenger du derfor ikke å forholde deg til kravene i elmålerforskriften. Videre skal det utredes om det skal innføres krav til operatører som kobler seg til undermålere og leverer tjenester i målerverdikjeden.

Europa

På europeisk nivå planlegges det endringer i måleinstrumentdirektivet for å dekke krav til måling i ladestasjoner. Disse endringene vil etter hvert gjenspeiles i elmålerforskriften. Norge og andre land arbeider for å begrense endringene til å gjelde energimåling, men det er ulike oppfatninger i Europa. Noen land mener det er nødvendig å regulere hele ladestasjonen som et målesystem.

Dette er de viktigste punktene om krav til ladestasjoner og energimåling i Norge. Hvis du har flere spørsmål, kan du kontakte Justervesenet direkte.