Nyheter | Justervesenet

Felles drosjekontroll i Oslo

by Ina Marlen Andresen | Nov 13, 2024 | Nyheter

Tysdag 12. november vart det gjennomført ein samordna drosjeaksjon i Oslo-området, etter initiativ frå Statens vegvesen. Justervesenet, Politiet, Bymiljøetaten og Akershus Fylkeskommune var med på kontrollen, som gav resultat.

Resultat frå Justervesenets kontrollar

Justervesenets kontrollørar hadde hendene fulle, men elles gjekk det roleg for seg. Det vart, i tillegg til skanning, kontrollert 37 drosjar i og rundt Oslo sentrum; Hjortneskaia, Ullevål sjukehus, Oslo Sentralbanestasjon og Oslo legevakt. Resultatet av 37 kontrollerte køyretøy viste at dei fleste hadde dokument og taksameter i orden, men det vart også funne 5 avvik:

Annan mangel – taksameter mangla påkravd merkeskilt: 1
Manglande installasjonskontroll – nye bilar og taksameter der løyvehavar ikkje kan dokumentera at melding er send til Justervesenet: 2
Målereiskapar plomberte, men melding om plombebrot ikkje motteken – løyvehavar kan ikkje dokumentera at melding om plombebrot er send til Justervesenet: 1
Manglande plombering, pålegg om retting – taksameter var utan påkravd plombe: 1

Mann i synlighetstøy sitter i passasjersete i drosje

Tryggleik i drosjenæringa

Taksameteret er eit måleinstrument som skal gi kunden tryggleik om at prisen som blir belasta for reisa, er korrekt og i samsvar taksameterets målingar, men det føreset at taksameteret faktisk blir brukt. Ein utfordring i dag er at dette ofte ikkje skjer. I tillegg, kan manglande plombering eller dokumentasjon på installasjonskontroll opna for feilberekningar av pris, men regelmessige kontrollar er med på å sikra at drosjane følgjer reglar for taksameter. Tilsynet er og viktig for å sørgja for god informasjon om regelverk til løyvehavarar.

Felles kontroll har positiv effekt

Det vart eit godt samarbeid mellom etatane, som har gode erfaringar med slike aksjonar frå tidlegare. Samordna aksjonar har ein positiv effekt, både preventivt og informativt og effektiviserer ressursane i etatane. Det styrkjer og tilliten i drosjemarknaden, samtidig som det er med på å sikra ei rettferdig og trygg teneste for forbrukarane.

Kontaktperson for spørsmål relatert til kontrollen: Siw Oppegaard, førstekonsulent. Tlf. 90 82 17 27

Jenter på 5.trinn utforsker måling og teknologi

by Ina Marlen Andresen | Oct 25, 2024 | Nyheter

Fredag 25. oktober samarbeidet Justervesenet og flere andre lokale bedrifter om Girl Tech Fest, en workshop for jenter fra 5. trinn i Lillestrøm kommune. Arrangementet var ledet av Lillestrøm realfagssenter og Kunnskapsbyen, og ble holdt på biblioteket i Lillestrøm. Hele 153 jenter var påmeldt.

150 barn sitter på gulvet, kledd i rosa t-skjorter, bilde tatt ovenfra

To jenter i hvit t-skjorte med Girl Tech Fest

Rollemodeller fra Justervesenet

Jentene, som blant annet møtte rollemodellene Elisabeth Thrane og Johanne Heitmann Solheim fra Justervesenet, skulle bygge en vekt av Lego og bruke lodd til veiing, kontrollmåling og utforsking av temaet måleusikkerhet. «Vi må benytte muligheten til å la denne gruppen oppdage den måletekniske verdenen og hvordan man kan jobbe med SI-systemet,» sier Elisabeth, som også jobber med måling av masse.

Nasjonalt tiltak

Siden kvinner fortsatt er underrepresentert i IT- og teknologiyrker, har Girl Tech Fest kommet til på nasjonal basis for å endre på dette. Kvinnelige rollemodeller og engasjerte studenter fra ulike teknologibedrifter i lokalmiljøet har blitt rekruttert til arrangementet. Målet er å vekke interesse og inspirere unge jenter innenfor teknologi og realfag gjennom praktiske aktiviteter. Det blir innholdsrik dag, både for jentene og rollemodellene.

Linda Merete Smedbakken fra Realfagssenteret sa: «Vi ønsker å få jenter mer nysgjerrig på realfag fordi vi vet at interessen for disse fagene synker rundt denne aldersgruppen. Håpet er at flere skal beholde interessen, slik at vi kan få enda flere arbeidstakere innen teknologi, om noen år.»

Dame/jente i rosa t-skjorte i biblioteket

Legobygging i skolen

Alma og Mariell (første bilde) syntes det var utrolig gøy på Girl Tech Fest. Både det at det var en annerledes skoledag og de varierte oppgavene.

«Det er skikkelig kult å lære noe nytt og i hvert fall at vi kan bygge med Lego,» fortalte jentene.

Mange opplevde stor mestring i løpet av dagen ved å prøve å lage en balansevekt og å få til å veie med lodd. Noen av jentene oppdaget også at de fikk til å lage en mer nøyaktig balansevekt enn kjøkkenvekten som de brukte som referanse, fordi de brukte lodd med milligram og fikk desimaler på sin avlesning. Kjøkkenvekten viste bare heltall.

Flere ble nysgjerrige på Justervesenet og hadde spørsmål om hva og hvordan man kan jobbe med måling i laboratorium. Dette var realfagsglede på høyt nivå.

Sommertiden er over: husk å stille klokka

by Ina Marlen Andresen | Oct 21, 2024 | Nyheter

Natt til søndag 27.oktober går vi over til vintertid, også kjent som normaltid. Klokka skal stilles én time tilbake, fra klokken 03:00 til 02:00. Det betyr at du får en ekstra time denne helgen, som ikke er mindre enn 3 600 000 000 000 (tretusenseksundre milliarder) nanosekunder.

Analogt armbåndsur på håndledd, og en hånd som peker mot håndleddet

Hvilken vei stilles klokka?

Det er oktober, og Justervesenet minner som vanlig om å stille klokka. Dette gjelder alt fra analoge armbåndsur og duppeditter – til systemer som ikke oppdaterer seg automatisk, sånn som klokka i bilen eller på stekeovnen din.

En enkel måte å huske hvilken vei klokka skal stilles er å tenke på at den skal stilles mot den nærmeste sommeren. På høsten tenker vi tilbake på sommeren, og derfor stilles klokken bakover. På våren stiller vi klokka frem mot sommeren som kommer.

Hvorfor stiller vi klokka?

Opprinnelig ble sommertid innført for å utnytte dagslyset bedre i sommerhalvåret, ved å spare energi til bruk av varme og belysning. Men det er ikke nødvendig å utnytte sollyset på samme måte som før. Inntil videre har vi fortsatt den samme ordningen, for å ha felles løsning som mange av de andre landene i EU, skriver også nærings- og fiskeridepartementet i sin pressemelding.

Hvem har ansvaret for Norges tid?

Det er greit å vite at noen har kontroll på tiden. Justervesenets nasjonale laboratorium har flere atomklokker og er en del av det globale systemet som fastsetter verdens tid. Laboratoriet rapporterer sin tidsmåling hvert femte døgn til «hovedtidssentralen», det internasjonale byrået for mål og vekt i Paris. Deretter mottar laboratoriet månedlige rapporter som viser små avvik mellom Justervesenets atomklokker og UTC (verdens felles tid), og justerer tiden der det er nødvendig.

En av klokkene er en passiv hydrogenmaser med avvik på mindre enn 10 nanosekunder. Dette bidrar til at de 3 600 000 000 000 nanosekundene du mistet i mars, som du nå får tilbake, er så nøyaktige som mulig.

Du kan lese mer om arbeidet vårt med tid her.

Det første strålingsfikspunktet hos Justervesenet er klart!

by Ina Marlen Andresen | Sep 25, 2024 | Nyheter

I jakten på enda mer presise temperaturmålinger har ingeniørene Åge og Karsten ved nasjonalt laboratorium gjennomført sitt første forsøk på å smelte sølv for å støpe en fikspunktcelle.

Dette er et viktig ledd i det europeiske prosjektet MultiFixRad, som har som mål å forbedre kalibreringen av måleinstrumenter og å bygge opp evnen til å måle høye temperaturer enda mer nøyaktig, samtidig som det er sporbart til det nye SI-systemet.

Hvordan brukes fikspunktet til sølv?

Sølvets fikspunkt refererer til den spesifikke temperaturen til sølvets smeltepunkt, 961,78 °C, altså der det går fra fast form til flytende.

Når sølv smelter under nøye kontrollerte forhold, kan denne temperaturen brukes som en primærnormal. En primærnormal er det øverste, mest presise nivået av en måleenhet, som brukes som referanse for andre måleinstrumenter.

I dette forsøket smeltes sølv i en grafittdigel. Det er avgjørende at oksygen ikke kommer til, da det kan reagere med karbonet i grafitten. Sølv er valgt fordi det er enklere å håndtere enn de eutektiske blandingene, som også skal brukes senere. Sølvet har lavere viskositet, noe som gjør at det flyter lettere inn i smeltedigelen.

Hvorfor er dette viktig?

Nøyaktige temperaturmålinger er viktig i mange områder, for alt fra værmeldinger til medisinsk utstyr, og termometre og ovner man bruker hjemme. Når måleinstrumenter kalibreres mot en primærnormal, sikrer det mer pålitelige resultater.

Sølvets smeltepunkt er mest relevant for industrien på grunn av den høye temperaturen. For eksempel er smeltepunktet til sølv nær temperaturen som kreves for nitrogenbindingsreaksjoner i kunstgjødselproduksjon. Et annet eksempel er i batterianodeproduksjon der man i deler av prosessen må opp til om lag 3000 °C.

SI-systemet som grunnlag for kalibrering

Det er både akkrediterte laboratorier og andre laboratorier i Justervesenet som bruker fikspunktlaboratoriets normaler til kalibrering av sine arbeidsnormaler. Disse laboratoriene har igjen kunder, som igjen har sine kunder, og slik dannes en sporbarhetspyramide til SI-systemet. Fordi usikkerheten øker betydelig for hvert nivå, er det viktig å ha lavest mulig usikkerhet på toppen av denne pyramiden.

Fikspunktkalibrering og prosjekter som MultiFixRad påvirker hvordan man forholder seg til temperatur, både i det daglige og industrielt.

Les gjerne mer her:

Prosjektets LinkedIn-gruppe

Prosjektets hjemmeside

Det norske kilogrammet skal på tur

by Thomas Framnes | Sep 23, 2024 | Nyheter

Det er ikkje kvar dag heile Noregs prototype takast ut av safen sin. Det er 13 år sidan sist, då turen gjekk til mekkaet til målefysikken, BIPM i Paris. No skal det skje igjen.

Den norske prototypen er som den franske, ei legering av platina og irridium. No skal han på tur til det internasjonale byrået for mål og vekt, BIPM.

Utsnitt av hånd som peker på display på atomklokke

Muhammad gler seg til tur, særleg den delen der tryggingskontrollen er unnagjord. Til høgre kapselen prototypen blir frakta i.

Definisjonen er ikkje lenger eit lodd

I 2019 vart SI-systemet revidert, og kilogrammet vart knytt mot ein naturkonstant. Fram til då var definisjonen på eit kilogram massen av loddet som står hos BIPM i Paris. No tek definisjonen utgangspunkt i ei fiksering av Planck sin konstant, og gjer alle andre enn metrologer svimle:

Planck sin konstant h er 6.626 070 15 x 10-34 J s

I dag nyttast ein konsensusverdi (ein slags gjennomsnittsverdi) på kilogrammet, som er basert på målinger frå ulike nasjonale metrologiinstitutt.

Har De noko å fortolla?

Overingeniør Muhammad Awais hos Justervesenet har pakka kofferten. Han er spent, for det er eit stort ansvar å passa på Noregs prototype. Kiloloddet kan ikkje hivast i kofferten han drassar på. Det har sin eigen kapsel. Ein kan få trøbbel i tryggingssjekken på flyplassen av mindre. Men det må til. Sjølv om verda har vorte digital må fysiske gjenstandar framleis flyttast på, og det er litt av ein prosedyre som blir sett i gang når eit lands kiloprototype skal kalibrerast.

Kvifor nøyaktig er viktig

Justervesenet sine primærnormalar blir kalibrert mot den norske prototypen, og arbeidsnormalar blir kalibrerte mot primærnormalane. Når kundar leverer lodd til kalibrering hos Justervesenet får dei vita heilt eksakt korleis lodda ligg an, med sporbarheit til høgaste nivå. Kvart år blir det målt for svimlande verdiar i industri og handel, og då er det viktig at det er nøyaktig.

På bildet til høgre:
Justervesenet sin masse-og fluidgruppe gler seg til Muhammad og loddet er vel heime igjen. Frå venstre: overingeniør Edvard Venslovas, avdelingsdirektør Hans Arne Frøystein, gruppeleiar Maxime Mussard, sjefsingeniør Henning Kolbjørnsen, målefysikar Elisabeth Thrane og overingeniør Muhammad Awais. Måleingeniør Arman Salimi (innramma) var ute på tur då biletet vart teke.

Held loddet vekta?

Inntil resultata frå Paris ligg føre ventar Justervesenet i spenning. Loddet har hatt ein tendens til å leggja på seg (nokre mikrogram) dei siste tiåra. Så lenge me kjenner avvika kan dette korrigerast for når lodda skal brukast i kalibreringsøyemed.

Fram til 2019 var det faktisk sånn at dersom the grand K, altså loddet i Paris, hadde fått eit fingeravtrykk på seg, eller bevare-oss-vel vorte mista i golvet, ville i prinsippet alt anna i verda endra vekt. Fordelen ved at me no har gått vekk frå ein definisjon som er knytt til ein fysisk gjenstand, gjer at dette ikkje lenger speler så stor rolle. For naturkonstantar har nokre fordelar. Mellom anna at dei nettopp er det dei er – konstantar!

For dei interesserte: Faktaark om masse og redefinering av kilogrammet

Kontroll på anmodning

by Thomas Framnes | Sep 12, 2024 | Nyheter

Justervesenets tilsynsavdeling gjennomfører i hovedsak tilsyn, men leverer også måletekniske tjenester til næringslivet.

Justervesenet har utstyr og kompetanse

I enkelte tilfeller har bedrifter behov for utstyr og måleteknisk kompetanse man ikke har selv, og ønsker en nøytral tredjepart inn for å dokumentere at måleredskapene oppfyller nødvendige krav. I et marked hvor det er mangel på akkrediterte virksomheter som tilbyr slike tjenester i felt, kan Justervesenet utføre dette, gitt at vi har kapasitet til det.

Eksempler på oppdrag

Måling på tankanlegg
Måling i industri
Testing av kjørebrovekter
Andre forespørsler: Vi forsøker så langt det lar seg gjøre å imøtekomme næringslivets målebehov. Ta kontakt for spesifisering av oppdraget.

Hva innebærer kontroll på anmodning?

Som oftest innebærer kontroll på anmodning at det gjennomføres en bruksverifikasjon. Det vil si at det foretas en test, og utstedes dokumentasjon på at måleredskapet samsvarer med aktuell kravstandard. Unntaksvis kan det avtales testing etter ikke-standardiserte metoder, dette må i såfall vurderes i hvert enkelt tilfelle. Det er viktig at det før gjennomføring av kontroll på anmodning må avklares hva som er ønskelig av testing.

Før oppdraget utføres

Dette er oppdrag Justervesenet utfører på bestilling, og vi vil derfor be om aksept av kostnadsbildet før oppdraget aksepteres.

Har du spørsmål, eller ønske om kontroll på anmodning, ta kontakt med oss på postmottak@justervesenet.no