Kjøpe gull eller sølv? Dette bør du vite!
Tradisjonsrike varer som smykker, sølvtøy og søljer er populært til både store og små anledninger. Edle metaller, som gull og sølv, skal være merket, men mange forbrukere kjenner ikke til kravene.
Dette er merkingen du må se etter
Hos Thune gullsmed i Lillestrøm er det stort trykk allerede fra februar i forbindelse med konfirmasjoner, 17.mai og bryllupssesong. Da opplever de at kundene er ekstra opptatt av både kvalitet og pris, men at de stort sett ikke spør etter merkingen.
«Vi bruker likevel å informere kjøpere om ansvarsmerke og 585-merket,» forteller butikkeier Gurminder Nagra og butikksjef Madelen Nilsen. Tallet 585 er et finhetsmerke som forteller at det er 585 tusendeler, altså 58,5 prosent, gull i varen. Ansvarsmerke er merket til produsent eller importør, som også er ansvarlig for at finhetsmerket og reell finhet samsvarer.
Karat er ikke norsk standard
En økende andel av import kommer fra land hvor karat ofte brukes som finhetsstandard, og noen kunder etterspør finheten i karat. Karat er ikke definert som standard i norsk edelmetallov eller -forskrift.
Men «det er ikke ulovlig å markedsføre med karat så lenge finheten i tillegg er merket i tusendeler og varen oppfyller kravene i edelmetalloven og – forskriften» sier Ayse Bulak Hagelia, seniorrådgiver i Justervesenet. Det er krav til både ansvarsmerke og godkjent finhetsmerke ved salg av edle metaller i Norge.
Thune er et eksempel på forhandler av varer der ansvarsmerke er registrert i en EU/EØS-stat. Disse merkene trenger kun å meldes til Justervesenet, gitt at varen oppfyller kravene og kan selges lovlig i den aktuelle EØS-staten. Ansvarsmerke registrert i land utenfor EU/EØS må registreres i Patentstyret.
Justervesenets tilsyn i edelmetallbransjen
Regelverket er til for å sikre at forbrukerne får det de betaler for. Justervesenet sjekker blant annet:
- at forhandlere har finhets- og ansvarsmerke på varer de selger,
- at ansvarsmerke er registrert,
- at finhetsmerke stemmer med den faktiske mengden edelmetall i produktet,
- at forhandlerne følger edelmetallforskriften.
De vanligste avvikene er uregistrert eller manglende ansvarsmerke, og finhetsstempler som ikke følger finhetsstandarder. Som forbruker kan det være greit å sjekke merking når du handler, enten det er noe til deg selv eller til noen andre.
Presise målinger for en grønnere fremtid
Når verden skal bli et grønnere sted, spiller metrologi en viktig rolle. Forskningsprosjekter innen metrologi for hydrogen og naturgass er med på å sikre nøyaktige og pålitelige målinger for en mer bærekraftig fremtid.
Edvardas og Maxime jobber med gassmålinger hos Justervesenet og bidrar i prosjektet Met4H2.
Fremtidens målinger av hydrogen
Nøyaktige målinger underbygger all teknologi, ressursutnyttelse og materialbruk. Når man for eksempel handler metervare, sjekker bagasjevekten på flyplassen eller følger med på vannmåleren i husstanden, så tar man kanskje for gitt at målene er presise.
Enn så lenge har vi ikke utviklet det samme grunnlaget for hydrogen. Hydrogenindustrien trenger referanser, kalibreringsmuligheter og sporbarhet, for på nåværende tidspunkt kan ikke målinger verifiseres godt nok. Det er en utfordring at hydrogen er et eksplosivt og et svært lett stoff med lav massetetthet.
Når hydrogen skal omsettes er det viktig at det er trygt og med høy tillit. Vi trenger å vite om mengden i lagring, transport og salg stemmer, og det må utvikles hardføre løsninger.
Bærekraftig europeisk forskningsprosjekt
Met4H2, eller ‘Metrology for the hydrogen supply chain’, er et europeisk forskningsprosjekt som tar sikte på å utvikle og integrere den nødvendige metrologien for hele forsyningskjeden av hydrogen. Arbeidet vil gå inn i store deler av infrastrukturen, som frakt på tvers av landegrenser, til produksjon, lagring og bruk, for hydrogengass, flytende hydrogen og hydrogen blandet med naturgass.
Et viktig mål i prosjektet er blant annet å etablere en primærnormal, altså øverste nivå av nøyaktig referanse, til sammenligning for andre målinger; kalibreringer. Justervesenet leder arbeidspakke #2 i Met4H2-prosjektet, som handler om å samle inn og analysere data om strømningsmålinger av hydrogen.
Presise målinger blir bærekraftige anvendelser
Måling og kalibrering vil være nøkkelen i infrastrukturen til hydrogen. Det vil optimalisere effektivitet, sikkerhet og nøyaktighet for hele forsyningskjeden. Reduksjon av feilmargin og svinn bidrar til en mer bærekraftig ressursbruk, i tillegg til at hydrogen er bærekraftig i seg selv.
Samarbeidsprosjektet er enda et steg på vei til målet om nullutslipp av karbondioksid. Presise målinger er ikke bare et mål, men en nødvendighet for å få til grønnere løsninger.
Referansegruppe til digitalisering av tilsynssystem
Jobber du med måleinstrumenter som er underlagt tilsyn?
Nå ønsker vi din mening
Vi ønsker dine innspill og beslutninger til å forme et nytt konsept og system for tilsyn. Målet er å digitalisere og forbedre deler av dagens løsning.
Generelt om prosessen:
- Digitalt oppstartsmøte 13.juni.
- Deretter regner vi med å møtes ved milepæler i prosjektet. Trolig vil det være 2-3 møter i året, dette styres av behov. Man kan bidra til stede eller via Teams.
Du får:
- Komme med innspill som kan gjøre den nye løsningen verdifull for bedriften din.
- Tidlig tilgang til løsningen som skal utvikles.
Systemet skal bidra til:
- Å spare tid og kostnader for næringslivet
- Å effektivisere måleprosesser
- Å ivareta tillit
- Enklere tilgang til pålitelig dokumentasjon gjennom et digitalt system, noe som kan være nyttig for både kunder og myndigheter
Hvem kan bli med:
- Du jobber med måleinstrumenter i næringsmiddelindustri, annen industri eller andre bransjer
For eksempel:
- Ved fiskemottak, med fremstilling av ferdigpakninger eller foredling av råvarer
- I servicefirma eller som leverandør
- I logistikkfirma eller drosjenæring
Meld din interesse her!
Send e-post til postmottak@justervesenet.no merket med «Referansegruppe digitalt tilsyn» eller bruk skjemaet: FORMS
Kontroll av mål og vekt gjennom hundreåra
Sjå for deg at du har fått ei oppskrift med framande måleiningar, eller du skal bestilla materiale til eit prosjekt, og leverandøren opererer med andre einingar som gjer at du må rekna om. Slike problemstillingar er ikkje utenkjelege, men eit felles målesystem forenklar kvardagen vår. Utviklinga har bevega seg frå mangfaldige nasjonale og lokale variasjonar som hindra samhandling, til det internasjonale SI-systemet basert på naturkonstantar.
Etableringa av Justervesenet
Justerkammeret i Kristiania fungerte som ein distributør av godkjende måle- og vegeinstrument, og deretter også dei regionale justerings- og utsalsstader i Kristiansand, Bergen og Trondheim etablert på 1830-talet. Seinare i hundreåret kom også utsal til i Tromsø, Skien, Drammen, Stavanger, Ålesund og Kristiansund.
Innføringa av einingssystemet me kjenner i dag
Ved innføringa av det internasjonale metersystemet i 1875 vart eit landsdekkjande Justervesen innført, og dei lokale justerkammera vart underlagde dette. Den nye lova inkluderte omrekningsfaktorar frå gamle einingar som skjepper, fot, alen, pund og så vidare, til dei nye einingane som me bruker i dag.
Bakgrunnen for overgangen var at det gamle systemet no var «heilt eineståande og utan fullstendig samsvar med noko anna mål- og vektsystem, verken kva hovudeiningane eller inndelingane deira angår» (Kolsrud, 2012, s.151). Det metriske systemet hadde allereie vorte innført i fleire europeiske land, etter at Frankrike gjekk føre med innføringa i 1799.
Det nye metersystemet, som no offisielt blir nytta av over 95% av befolkninga i verda (Alder, 2003), har stadig vore og er framleis i utvikling. Banebrytande forsking har gjort at tidlegare definisjonar av meteren og kilogrammet laga av fysiske gjenstandar no er knytte mot naturkonstantar.
Nødvendigheita av korrekte målingar i samfunnet
I 1997 flytta Justervesenets hovudkvarter frå Nordahl Bruns gate 20 til Kjeller, eit spesialbygget nasjonalt laboratorium for utføring av avanserte målingar og forsking og dessutan lokale for tilsynsverksemd. Lokale distriktskontor bestod i Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø.
Det at me i lang tid har hatt lover og reglar for mål og vekt, og dessutan ei kontinuerleg forsking for betre nøyaktigheit og sporbarheit, har gitt samfunnet tillit til målingar. Det er essensielt for gode produksjonsprosessar, kvalitetskontroll og effektivitet for å redusera moglegheita for svindel og urettferdig praksis. Eintydige måleiningar gjer det mogleg å samarbeida, samanlikna og dela data på tvers av forskingsområde og nasjonale grenser samtidig som ein sikrar at forbrukarane får det dei betaler for.
Kjelder:
Alder, K.: Alle tings mål. Historien om meteren, en feil og en syv år lang odyssé. Cappelen, 2003.
Kolsrud, O.: Moderniseringsstaten. 1800-tallets direktorater. Universitetsforlaget, 2012, s.151.