Introduksjon
Kjære lærer for 5.- 7.trinn!
Dette er en del av et sett undervisningsressurser som introduserer det internasjonale systemet for målenheter, SI, for elevene. Opplegget kan brukes som et flerfaglig prosjekt, gjennomgang fra start til slutt eller deles opp i ulike bolker etter eget ønske.
Meter – målenhet for lengde
Meter er grunnenheten for lengde og forkortelsen er m. Meter er knyttet til avledede enheter som centimeter, millimeter, kilometer og mil, så vel som volum og fart, og kunnskap om lengdeenheter er grunnleggende.
I disse ressursene begynner man ikke med å definere meteren, men først med å snakke om måling av lengde. Dette er for å få elevene til å reflektere rundt og utforske temaet før vi går inn på utviklingen av dagens målesystem.
Læreplan
Kompetansemål
Opplegget går i dybden på temaet måling av lengde. Det er bevisst å bruke ulike undervisningsmetoder for å heve forståelsen innen dette temaet.
Her er det nevnt noen kompetansemål i læreplanen som kan knyttes til dette prosjektet.
Naturfag, 7.trinn:
- reflektere over hvordan teknologi kan løse utfordringer, skape muligheter og føre til nye dilemmaer
- gi eksempler på hvordan naturvitenskapelig kunnskap er utviklet og utvikler seg
Samfunnsfag, 7.trinn:
- Reflektere over hvordan møter mellom mennesker har bidratt til å endre hvordan mennesker har tenkt og samfunn har vært organisert
Norsk, 7.trinn:
- Lese fagtekster og samtale om formål, form og innhold
- Lage egne sammensatte tekster
- Bruke lesestrategier
Matematikk, 3.trinn:
-
bruke ulike måleenheter for lengde og masse i praktiske situasjoner og begrunne valget av måleenhet
Matematikk, 2.trinn:
-
måle og sammenligne størrelser som gjelder lengde og areal, ved hjelp av ikke-standardiserte og standardiserte måleenheter, beskrive hvordan og samtale om resultatene
-
forklare hvordan man kan beskrive tid ved hjelp av klokke og kalender
Del 1: nøkkelord
Nøkkelord kan brukes som introduksjon før oppgaver
Alternativer til gjennomgang av nøkkelord
- Elevene kan skrive tankekart om lengde, individuelt eller i plenum.
- Elevene kan snakke sammen med læringspartner om nøkkelordene, før lærer tar innspill i plenum og deretter fyller ut med informasjon i skjema på tavle.
- Elevene kan lage et ruteark med nøkkelord og forklaringer selv, eller bruke skjema #001 – trykk her for å laste ned.
- Elevene kan utvide og fylle ut med flere nøkkelord underveis i opplegget.
Eksempler: | |
Metrologi* | Læren om systemer for måling, måleenheter og målemetoder, hovedsakelig enhetene i SI-systemet. |
Målenhet |
Et navn for en størrelse som kan måles og sammenlignes.
|
Måleredskap | Et redskap, utstyr eller instrument som brukes til å måle enhetene, sånn som for eksempel målebånd, linjal, vekt, termometer. |
Å måle |
Å finne eller beskrive med et tall for det som måles.
|
Å reflektere |
Å tenke over noe, eller sette ord på noe man prøver å finne ut av.
|
*Her kan det være verdt å nevne forskjell på metrologi (måling) og meteorologi (vær/atmosfæren).
Del 2: refleksjonsspørsmål
Refleksjonsoppgaver setter i gang en tankeprosess hos elevene. Det kan gjerne komme flere ulike svar og det ingen feil eller riktig løsning.
Bruk disse spørsmålene for samtale mellom læringspartnere og/eller i plenum
- Hvorfor måler vi?
- I hvilke tilfeller trenger vi å måle?
- Hva kan skje hvis ikke alle bruker samme enhet?
- Hva kan skje hvis man ikke måler riktig?
- Blir det alltid riktig hvis man bare måler en gang? Hvorfor/hvorfor ikke?
Bruk gjerne eksemplene under hvis elevene synes det er vanskelig å komme på noe selv, for å fylle ut eller utforske videre.
Eksempler:Det er fint å kunne måle lengde … Måling av høyde til en attraksjon i fornøyelsespark. Da kan man diskutere hvorfor det egentlig er krav til høyde, utforming av sitteplass o.l. Måling av lengde kan brukes når man skal bygge eller lage noe sammen med andre. En del av en bil/pc/møbel kan produseres et sted, og settes sammen med resten et annet sted. Hva kan skje hvis man ikke har samme forståelse for målingene? Hvis de som lager vinduer ikke har samme målenhet som de som lager huset, vil vi kanskje få et problem. Måling til størrelser i produksjon av klær. Det er en kjent utfordring at størrelser blir produsert ulikt, og at det er konverteringer som gjør at samme størrelse oppleves veldig ulikt i forskjellige butikker. Hva slags erfaringer har elevene? Måling i idrettsprestasjoner. Hva om en ny rekord ikke er en rekord likevel, på grunn av målefeil? Her kan man gå videre med å lese denne nyheten: Måling i reisevei og rekkeviddeangst. Elevene har helt sikkert en eller flere opplevelser av å sitte på med foreldre som snakker om rekkevidden og ladestopp. Har elbilen samme rekkevidden (distanse) sommer kontra vinter? Lengde brukes for å beregne areal. Hvis man skal flislegge baderomsgulvet, må man se på flere størrelser på flisene, og man må kunne regne kvadratmeter på gulvet. Hvor mange fliser av en eller flere typer fliser må man kjøpe? |
Del 3: praktisk oppgave 1
I denne delen skal elevene utforske måling av lengde uten det metriske systemet, men uten kjente måleinstrumenter.
Måle lengder – ikke tillatt å bruke linjal/målebånd
Elevene jobber sammen med læringspartner eller i små grupper.
Elevene kan selv velge hva de skal måle lengde på, fra smått til stort.
Hvordan løser de dette uten måleinstrument?
Hvis de trenger hjelp til å komme i gang: De trenger “egenvalgte målenheter”, altså 1-5 ting som egner seg til å måle med, som ikke er linjal eller målebånd.
Mer hjelp: Mål lengdene som skal måles, først med en målenhet. Hvis eleven måler med for eksempel en blyant, så må hen flytte blyanten bortover til man har x antall blyanter som går opp i den lengden. Prøv så å måle den samme lengden med et annet måleredskap, eller kombinasjoner av måleredskapene.
Elevene kan gjerne notere noen ord fra arbeidet (skriftlig eller muntlig). Med notatene kan man velge å la alle gruppene dele resultater fra der de er, legge inn i delingsdokument eller minipresentasjon.
Eksempler | |
Lengder/objekter
|
Lengden på en vegg, høyden på en pult, lengden i en gang, en yttervegg på skolebygget, bredden på tavla eller en bok. |
Måleredskap/målenheter: | En sko, en penn, en bok, et hoppetau, et viskelær. |
Notater | «Vi skulle måle disse tingene: Vegg, tavle, hvor høy læreren er…» «Lengden på klasserommet er 2 hoppetau og 3 sko. Den er også 14 sko lang». «Boken er 1 blyant og 3 viskelær lang, eller 7 viskelær lang». |
Del 3: praktisk oppgave 2
Måle lengder ved å utforske gamle enheter
I samme grupper, eller nye grupper.
Oppgave: Elevene skal nå måle samme lengder som i forrige oppgave, men denne gangen får elevene en liste med navn på forskjellige gamle, nordiske lengdemål (uten forklaring). Her er det opp til elevene å utforske navnene og «anta» hva de går ut på. De kan også notere stikkord og dele resultater her, på samme måte som i del 1.
Lærer kan gå rundt til gruppene for å gi noen hint. Diskusjon og forklaring av de gamle enhetene kommer i del 4 (refleksjon).
Liste: alen, favn, fingerbredd, fot, håndsbredd, mannshøyde, tomme
Eksempler | |
Notater
|
«Vi ville prøve å måle skapet med en håndsbredd, og da ble skapet 5 håndsbredder bred» «Vi tror fot er det samme som en fot, men alle har forskjellige, så da måtte vi bare prøve med noen. Klasserommet er 19 fot lang med foten til Henry.» |
Del 3: praktisk oppgave 3
Bygg skolegården med MineCraft Education
Elevene jobber i grupper på 2-4 elever.
Gruppen trenger: 1-2 stykker av hyssing som er ca. en meter lang.
Et kart over skolegården. Lærer kan for eksempel ta skjermbilde fra Google Maps og skrive ut på A4-ark. Kartet må deles inn i soner likt antall grupper.
Oppgave: Hver gruppe får tildelt en sone av skolegården. De skal ut i sin sone og måle opp så mye som mulig (lengden på bygning, avstand til lekestativ, trær, gjerde, vei, bakker osv.) med hyssingen for så å skrive mål. De må runde opp eller ned der det passer. Dette kan ta 45-60 minutter. Tilbake i neste del av oppgaven, skal de inn i en nyopprettet verden distribuert av læreren. Her skal de gjenskape skolegården så likt som mulig.
Tips: To grupper (eks. 4 og 5) bør starte med omrisset med sine mål på skolebygget før resten av gruppene følger på (3 og 6, så 1 og 2).
Del 4: samtale og diskusjon
Spørsmål som kan brukes til introduksjon av enheten meter
- Hva er utfordrende med at alle bruker forskjellige målenheter?
- Hva er utfordrende med de gamle målenhetene?
- Hvorfor er en felles målenhet nødvendig?
- Hva tror dere de gamle målenhetene betyr?
Forklaring av gamle målenheter | |
Alen
|
Lengden fra albuen til ytterst på den lengste fingertuppen, eller tilsvarende to fot |
Favn
|
Lengden man rekker mellom to utstrakte armer, men også lik tre alen eller 6 fot |
Fingerbredd
|
Lik som en tomme, eller 1/12 av en fot |
Fot | Undersiden av en voksen fot |
Håndsbredd | Bredden av en knyttet hånd med tommelen opp. |
Mannshøyde | Tilsvarer omtrent en favn, for lengden fra fingertupp til fingertupp tilsvarer omtrent høyden på en person |
Tomme | Bredden på tommelen |
Noen fakta om gamle enheter: |
Håndsbredd er en meget gammel enhet, bl.a. lovfestet av Henrik VIII (1491 – 1547) (ref. Birkeland, 1968). Fot, alen og tomme hører til de aller eldste lengdeenheter. Ved metersystemets innførelse på slutten av 1800-tallet var det over 100 ulike tommer i bruk utover verden, altså ikke et likt eller felles system (ref. Birkeland, 1968). Over 95% av verden bruker metersystemet i dag, altså har de fleste den samme forståelsen for hva lengde er og måler med enheten meter slik som oss. |
- Var de gamle enhetene det dere trodde det var? Hvorfor/hvorfor ikke?
- Hva er egentlig en meter?
- Hva er en målenhet i MineCraft?
- Hvordan ser skolegården ut sammenlignet med resultatet i MineCraft, forskjeller/likheter?
- Hvor lang tror dere veggen i klasserommet er, med standard målenhet (meter)? – Skriv gjerne opp alles gjetning og kontroller for å kåre en vinner.
Del 5: teori - faktatekst
Les faktatekst om meter – trykk her
- Her kan det være fint å høytlese en gang, deretter individuell finlesing.
- Spørsmålene kan brukes muntlig eller som korte skriveoppgaver.
- Man kan også bruke teksten til å øve på mini-presentasjoner. I små grupper, kan elevene prøve å gjenfortelle innholdet med egne ord.
Del 6: teori - presentasjon
Presentasjonen er en PPT-fil – trykk her
Denne kan man bruke til å gi elevene informasjon om:
- målenheter og betydningen av de sammensatte ordene
- reflektere over når det behov for å regne om, og hvordan man kan finne egnede måleenheter/størrelser
- øve på omregning og jobbe med plasseringer i titallsystemet, gjerne i excel-ark
- måle selv og regne om til de andre målenhetene/størrelsene, gjerne også i excel-ark
Del 7: fysisk aktivitet - gjett tallet
Elevene jobber i grupper på 3-5.
Hver gruppe trenger en tennisball/håndball.
Aktiviteten kan foregå i gymsal eller uteområde.
Ett av barna i gruppa starter med ballen og resten av barna stiller seg på rekke, i lik, kort avstand fra ballkaster. Ballkasteren må finne et tall å tenke på mellom 1 til 100. Når ballkaster har bestemt seg, kaster hen ballen til første i rekka og sier
«Jeg tenker på et tall fra 1 til 50». For eksempel: 31 (er tallet fra 50 til 100, må man si det)
Den som får ballen gjetter og kaster tilbake, deretter kastes ballen til nr. 2, 3, 4 osv for gjetting. Dersom ingen gjetter riktig svar i første runde, begynner man på ny runde:
«Jeg tenker på et tall fra 30 til 40» (eller tilsvarende intervall som tallet er innenfor)
Eventuelt en tredje eller fjerde runde, fra 30 til 35, hvis fortsatt ingen har gjettet riktig. Hvis Kine gjetter tallet riktig roper ballkaster:
«Høl i hatten på Kine» og kaster samtidig ballen høyt, rett opp i lufta, før hen løper av gårde raskt.
Kine skal fange ballen og så rope «stopp». Kine kan så ta tre lange skritt og et lengdehopp mot ballkasteren (eller noe lignende, avtalt på forhånd).
Ballkasteren skal så forme armene sine som en basketballkurv og instruere Kine til hvordan hun får komme nærmere med x antall av ulike bevegelser.
– Her finnes det mange kreative bevegelser, men fint å forholde seg til noe alle er enige om på forhånd (se forslag).
Når ballkaster er fornøyd med avstanden til Kine, kan han si «kast» og hvis Kine treffer i basketballkurven blir hun neste ballkaster.
Bevegelser (forslag): Museskritt: små skritt på tærne Krabbeskritt: på alle fire, sidelengs med armer og bein Giraffskritt: lange steg Froskehopp: hoppe fra huk med henda på bakken Slangelengde: legge seg ned på magen og åle seg en lengde fram Pingvinskritt: sette fot foran fot Bjørneskritt: gå på alle fire |