Justervesenets klokke UTC(JV): ...

Storaksjon på Romerike avslørte mangler i over 1 av 10 drosjer

I en omfattende kontroll på Romerike ble cirka 90 drosjer kontrollert av Justervesenet. Storkontrollen var et tverretatlig samarbeid i regi av Statens vegvesen, hvor Justervesenet, løyvemyndigheter fra Oslo og Viken, Skattepatruljen og politi fra Gardermoen politistasjon deltok.

Avdekket et behov

Blant Justervesenets undersøkelser ble det påvist brudd på regelverket hos 13-14% av drosjene. «Tilfellene Justervesenet kom over denne gangen var stort sett ikke så alvorlige,» sier Bård Teppdalen Helmersen, distriktssjef hos Justervesenets kontor på Østlandet, «men det viser likevel at det er et behov for tilsyn i bransjen.»

Noen gjemte seg eller unngikk å møte opp i person, men lot bilene stå ubemannet. «Vår erfaring at stikkprøvekontroller og uanmeldte kontroller gir best effekt. Dette blir synlig når man opplever at drosjesjåførene bevisst unngår oss i kontrollen.»

Justervesenets oppgaver

Alt i alt ga Justervesenet ti pålegg om retting og tre vedtak om stansing. Justervesenet kontrollerer blant annet forskriftsmessige krav til taksameter og plombering, dekkdimensjoner, om taksameter er innmeldt eller byttet, og at betalingsterminal må være tilkoblet taksametre. Det gjelder ikke spesifikt for denne kontrollen, men en del løyvehavere eller sjåfører er ikke kjent med regelverket og krav, og noen opplyser også om at de bevisst ikke bruker taksameteret, men i stedet bruker app-er fra for eksempel Uber, Bolt eller Yango. Det er ikke i strid med Justervesenets regelverk, men derimot andre myndigheters krav.

Kontroll av mål og vekt gjennom hundreåra

Sjå for deg at du har fått ei oppskrift med framande måleiningar, eller du skal bestilla materiale til eit prosjekt, og leverandøren opererer med andre einingar som gjer at du må rekna om. Slike problemstillingar er ikkje utenkjelege, men eit felles målesystem forenklar kvardagen vår. Utviklinga har bevega seg frå mangfaldige nasjonale og lokale variasjonar som hindra samhandling, til det internasjonale SI-systemet basert på naturkonstantar.

Etableringa av Justervesenet 

Justerkammeret i Kristiania fungerte som ein distributør av godkjende måle- og vegeinstrument, og deretter også dei regionale justerings- og utsalsstader i Kristiansand, Bergen og Trondheim etablert på 1830-talet. Seinare i hundreåret kom også utsal til i Tromsø, Skien, Drammen, Stavanger, Ålesund og Kristiansund.

Innføringa av einingssystemet me kjenner i dag

Ved innføringa av det internasjonale metersystemet i 1875 vart eit landsdekkjande Justervesen innført, og dei lokale justerkammera vart underlagde dette. Den nye lova inkluderte omrekningsfaktorar frå gamle einingar som skjepper, fot, alen, pund og så vidare, til dei nye einingane som me bruker i dag.

Bakgrunnen for overgangen var at det gamle systemet no var «heilt eineståande og utan fullstendig samsvar med noko anna mål- og vektsystem, verken kva hovudeiningane eller inndelingane deira angår» (Kolsrud, 2012, s.151). Det metriske systemet hadde allereie vorte innført i fleire europeiske land, etter at Frankrike gjekk føre med innføringa i 1799.

Det nye metersystemet, som no offisielt blir nytta av over 95% av befolkninga i verda (Alder, 2003), har stadig vore og er framleis i utvikling. Banebrytande forsking har gjort at tidlegare definisjonar av meteren og kilogrammet laga av fysiske gjenstandar no er knytte mot naturkonstantar.

Nødvendigheita av korrekte målingar i samfunnet

I 1997 flytta Justervesenets hovudkvarter frå Nordahl Bruns gate 20 til Kjeller, eit spesialbygget nasjonalt laboratorium for utføring av avanserte målingar og forsking og dessutan lokale for tilsynsverksemd. Lokale distriktskontor bestod i Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø.

Det at me i lang tid har hatt lover og reglar for mål og vekt, og dessutan ei kontinuerleg forsking for betre nøyaktigheit og sporbarheit, har gitt samfunnet tillit til målingar. Det er essensielt for gode produksjonsprosessar, kvalitetskontroll og effektivitet for å redusera moglegheita for svindel og urettferdig praksis. Eintydige måleiningar gjer det mogleg å samarbeida, samanlikna og dela data på tvers av forskingsområde og nasjonale grenser samtidig som ein sikrar at forbrukarane får det dei betaler for.

Kjelder:

Alder, K.: Alle tings mål. Historien om meteren, en feil og en syv år lang odyssé. Cappelen, 2003.

Kolsrud, O.: Moderniseringsstaten. 1800-tallets direktorater. Universitetsforlaget, 2012, s.151.