Kontakt oss Din Side

Duggpunktgenerering – laboratoriets vakreste øyeblikk?

by | Feb 1, 2024 | Nyheter

Når kald luft møter varmt, åpent vann, oppstår en dansende røyk på overflaten. Dette fenomenet, kalt alvedans, oppleves både mystisk og eventyrlig, men er i realiteten et naturfenomen som skjer ved duggpunktstemperatur. Justervesenet har nylig bygget en ny duggpunktgenerator, hvor teknologien kan beskrives med alvedans.

Bildemontasje av duggpunktgenerator og naturbilde.
Bildet viser fenomenet alvedans, der kald luft møter åpent varmt vann.

Sammenhengen mellom duggpunktstemperatur og alvedans

Definisjonen på duggpunkt er temperaturen der det er likevekt mellom fordampning og kondensasjon rett over vannoverflaten. Hvis luften er veldig tørr, trengs det en isoverflate for å finne likevekten, altså temperaturen under 0 °C, og da kaller vi det frostpunkt. Man kan kalle dette fenomenet for en dans fram og tilbake av vannmolekyler.

Duggpunktgenerator for kalibrering og nye tjenester

Duggpunkt er en temperaturbasert målestørrelse som beskriver fuktighet i luften godt. Justervesenet har nå utviklet en duggpunktgenerator (DPG) som opererer mellom -80 °C frostpunkt og 20 °C duggpunkt. Denne generatoren er en primær kilde til duggpunktstemperatur, og gir stabile og repeterbare resultater.

I mange industrielle prosesser, værvarsling eller ventilasjon i bygninger trenger vi å måle fuktigheten i luften eller andre gasser. Duggpunktgeneratoren brukes til å kalibrere instrumenter som kan måle fuktighet i disse sammenhengene. Den første, nye versjonen er ferdig og i bruk, og det jobbes videre med forbedringer.

Bildet viser metrolog som jobber med duggpunktgeneratoren.

Utvikling og fremgang

Ifølge Peter Rothmund, som jobber på fuktighetslaboratoriet, er dette et stort framskritt.

«Jeg klarer å se detaljer, og det er en helt ny verden for meg. Med den nye duggpunktgeneratoren har vi økt kunnskap, kan utføre bedre kalibreringer og den kan brukes til helt nye tjenester.»

I en duggpunktgenerator sendes det en luftstrøm over en vann- eller isoverflate, som har en nøye regulert temperatur. Slik skaper den en luftstrøm med definert duggpunktstemperatur. Det som skjer i duggpunktgeneratoren, kan illustreres med alvedans, selv om det ikke er like synlig i laboratoriet.

EURAMET has launched the 2024 European Partnership on Metrology Call

by | Jan 19, 2024 | Nyheter

The European Partnership on Metrology Call 2024 addresses the topic areas:
Metrology for Green Deal, Metrology Support for Digital Transformation, Metrology for Pre- and co-normative Research, Metrology for Research Potential and Coordination of Impact and Communication supporting Metrology.

  • Stage 1 of the Call is for Potential Research Topics (PRTs) open from 10 January 2024 to 19 February 2024.
  • Stage 2 of the Call is for Joint Research Projects (JRPs) is currently planned to open on 26 June 2024 to 30 September 2024.
  • A Call for Coordination and Support Actions (CSAs) for Coordination of Impact and Communication supporting Metrology is currently planned to open on 26 June 2024 to 30 September 2024.

We would like to receive a wide variety of proposals and ideas for potential research topics.

Information on the Call is available on the new website: www.metpart.eu

Storaksjon på Romerike avslørte mangler i over 1 av 10 drosjer

by | Dec 7, 2023 | Nyheter

I en omfattende kontroll på Romerike ble cirka 90 drosjer kontrollert av Justervesenet. Storkontrollen var et tverretatlig samarbeid i regi av Statens vegvesen, hvor Justervesenet, løyvemyndigheter fra Oslo og Viken, Skattepatruljen og politi fra Gardermoen politistasjon deltok.

Avdekket et behov

Blant Justervesenets undersøkelser ble det påvist brudd på regelverket hos 13-14% av drosjene. «Tilfellene Justervesenet kom over denne gangen var stort sett ikke så alvorlige,» sier Bård Teppdalen Helmersen, distriktssjef hos Justervesenets kontor på Østlandet, «men det viser likevel at det er et behov for tilsyn i bransjen.»

Noen gjemte seg eller unngikk å møte opp i person, men lot bilene stå ubemannet. «Vår erfaring at stikkprøvekontroller og uanmeldte kontroller gir best effekt. Dette blir synlig når man opplever at drosjesjåførene bevisst unngår oss i kontrollen.»

Justervesenets oppgaver

Alt i alt ga Justervesenet ti pålegg om retting og tre vedtak om stansing. Justervesenet kontrollerer blant annet forskriftsmessige krav til taksameter og plombering, dekkdimensjoner, om taksameter er innmeldt eller byttet, og at betalingsterminal må være tilkoblet taksametre. Det gjelder ikke spesifikt for denne kontrollen, men en del løyvehavere eller sjåfører er ikke kjent med regelverket og krav, og noen opplyser også om at de bevisst ikke bruker taksameteret, men i stedet bruker app-er fra for eksempel Uber, Bolt eller Yango. Det er ikke i strid med Justervesenets regelverk, men derimot andre myndigheters krav.

Kontroll av mål og vekt gjennom hundreåra

by | Dec 7, 2023 | Nyheter

Sjå for deg at du har fått ei oppskrift med framande måleiningar, eller du skal bestilla materiale til eit prosjekt, og leverandøren opererer med andre einingar som gjer at du må rekna om. Slike problemstillingar er ikkje utenkjelege, men eit felles målesystem forenklar kvardagen vår. Utviklinga har bevega seg frå mangfaldige nasjonale og lokale variasjonar som hindra samhandling, til det internasjonale SI-systemet basert på naturkonstantar.

Den første normalen for mineraloljer, ca 1923

Den første normalen for mineraloljer, ca 1923

2

Justermeistrar, ca 1925

Etableringa av Justervesenet 

Justerkammeret i Kristiania fungerte som ein distributør av godkjende måle- og vegeinstrument, og deretter også dei regionale justerings- og utsalsstader i Kristiansand, Bergen og Trondheim etablert på 1830-talet. Seinare i hundreåret kom også utsal til i Tromsø, Skien, Drammen, Stavanger, Ålesund og Kristiansund.

Innføringa av einingssystemet me kjenner i dag

Ved innføringa av det internasjonale metersystemet i 1875 vart eit landsdekkjande Justervesen innført, og dei lokale justerkammera vart underlagde dette. Den nye lova inkluderte omrekningsfaktorar frå gamle einingar som skjepper, fot, alen, pund og så vidare, til dei nye einingane som me bruker i dag.

Bakgrunnen for overgangen var at det gamle systemet no var «heilt eineståande og utan fullstendig samsvar med noko anna mål- og vektsystem, verken kva hovudeiningane eller inndelingane deira angår» (Kolsrud, 2012, s.151). Det metriske systemet hadde allereie vorte innført i fleire europeiske land, etter at Frankrike gjekk føre med innføringa i 1799.

Det nye metersystemet, som no offisielt blir nytta av over 95% av befolkninga i verda (Alder, 2003), har stadig vore og er framleis i utvikling. Banebrytande forsking har gjort at tidlegare definisjonar av meteren og kilogrammet laga av fysiske gjenstandar no er knytte mot naturkonstantar.

Nødvendigheita av korrekte målingar i samfunnet

I 1997 flytta Justervesenets hovudkvarter frå Nordahl Bruns gate 20 til Kjeller, eit spesialbygget nasjonalt laboratorium for utføring av avanserte målingar og forsking og dessutan lokale for tilsynsverksemd. Lokale distriktskontor bestod i Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø.

Det at me i lang tid har hatt lover og reglar for mål og vekt, og dessutan ei kontinuerleg forsking for betre nøyaktigheit og sporbarheit, har gitt samfunnet tillit til målingar. Det er essensielt for gode produksjonsprosessar, kvalitetskontroll og effektivitet for å redusera moglegheita for svindel og urettferdig praksis. Eintydige måleiningar gjer det mogleg å samarbeida, samanlikna og dela data på tvers av forskingsområde og nasjonale grenser samtidig som ein sikrar at forbrukarane får det dei betaler for.

Kjelder:

Alder, K.: Alle tings mål. Historien om meteren, en feil og en syv år lang odyssé. Cappelen, 2003.

Kolsrud, O.: Moderniseringsstaten. 1800-tallets direktorater. Universitetsforlaget, 2012, s.151.