Justervesenets klokke UTC(JV): ...

Det norske kilogrammet skal på tur

Det er ikkje kvar dag heile Noregs prototype takast ut av safen sin. Det er 13 år sidan sist, då turen gjekk til mekkaet til målefysikken, BIPM i Paris. No skal det skje igjen.

Klokke på håndledd og smarttelefon

Den norske prototypen er som den franske, ei legering av platina og irridium. No skal han på tur til det internasjonale byrået for mål og vekt, BIPM.

Utsnitt av hånd som peker på display på atomklokke

Muhammad gler seg til tur, særleg den delen der tryggingskontrollen er unnagjord. Til høgre kapselen prototypen blir frakta i.

Definisjonen er ikkje lenger eit lodd

I 2019 vart SI-systemet revidert, og kilogrammet vart knytt mot ein naturkonstant. Fram til då var definisjonen på eit kilogram massen av loddet som står hos BIPM i Paris. No tek definisjonen utgangspunkt i ei fiksering av Planck sin konstant, og gjer alle andre enn metrologer svimle:

Planck sin konstant h er 6.626 070 15 x 10-34 J s

I dag nyttast ein konsensusverdi (ein slags gjennomsnittsverdi) på kilogrammet, som er basert på målinger frå ulike nasjonale metrologiinstitutt. 

Har De noko å fortolla?

Overingeniør Muhammad Awais hos Justervesenet har pakka kofferten. Han er spent, for det er eit stort ansvar å passa på Noregs prototype. Kiloloddet kan ikkje hivast i kofferten han drassar på. Det har sin eigen kapsel. Ein kan få trøbbel i tryggingssjekken på flyplassen av mindre. Men det må til. Sjølv om verda har vorte digital må fysiske gjenstandar framleis flyttast på, og det er litt av ein prosedyre som blir sett i gang når eit lands kiloprototype skal kalibrerast.

Kvifor nøyaktig er viktig

Justervesenet sine primærnormalar blir kalibrert mot den norske prototypen, og arbeidsnormalar blir kalibrerte mot primærnormalane. Når kundar leverer lodd til kalibrering hos Justervesenet får dei vita heilt eksakt korleis lodda ligg an, med sporbarheit til høgaste nivå. Kvart år blir det målt for svimlande verdiar i industri og handel, og då er det viktig at det er nøyaktig.

På bildet til høgre:
Justervesenet sin masse-og fluidgruppe gler seg til Muhammad og loddet er vel heime igjen. Frå venstre: overingeniør Edvard Venslovas, avdelingsdirektør Hans Arne Frøystein, gruppeleiar Maxime Mussard, sjefsingeniør Henning Kolbjørnsen, målefysikar Elisabeth Thrane og overingeniør Muhammad Awais. Måleingeniør Arman Salimi (innramma) var ute på tur då biletet vart teke.

Held loddet vekta?

Inntil resultata frå Paris ligg føre ventar Justervesenet i spenning. Loddet har hatt ein tendens til å leggja på seg (nokre mikrogram) dei siste tiåra. Så lenge me kjenner avvika kan dette korrigerast for når lodda skal brukast i kalibreringsøyemed.

Fram til 2019 var det faktisk sånn at dersom the grand K, altså loddet i Paris, hadde fått eit fingeravtrykk på seg, eller bevare-oss-vel vorte mista i golvet, ville i prinsippet alt anna i verda endra vekt. Fordelen ved at me no har gått vekk frå ein definisjon som er knytt til ein fysisk gjenstand, gjer at dette ikkje lenger speler så stor rolle. For naturkonstantar har nokre fordelar. Mellom anna at dei nettopp er det dei er – konstantar!

For dei interesserte: Faktaark om masse og redefinering av kilogrammet

Kontroll på anmodning

Justervesenets tilsynsavdeling gjennomfører i hovedsak tilsyn, men leverer også måletekniske tjenester til næringslivet.

Justervesenet har utstyr og kompetanse

I enkelte tilfeller har bedrifter behov for utstyr og måleteknisk kompetanse man ikke har selv, og ønsker en nøytral tredjepart inn for å dokumentere at måleredskapene oppfyller nødvendige krav. I et marked hvor det er mangel på akkrediterte virksomheter som tilbyr slike tjenester i felt, kan Justervesenet utføre dette, gitt at vi har kapasitet til det.

Eksempler på oppdrag

  • Måling på tankanlegg
  • Måling i industri
  • Testing av kjørebrovekter
  • Andre forespørsler: Vi forsøker så langt det lar seg gjøre å imøtekomme næringslivets målebehov. Ta kontakt for spesifisering av oppdraget.

Hva innebærer kontroll på anmodning?

Som oftest innebærer kontroll på anmodning at det gjennomføres en bruksverifikasjon. Det vil si at det foretas en test, og utstedes dokumentasjon på at måleredskapet samsvarer med aktuell kravstandard. Unntaksvis kan det avtales testing etter ikke-standardiserte metoder, dette må i såfall vurderes i hvert enkelt tilfelle. Det er viktig at det før gjennomføring av kontroll på anmodning må avklares hva som er ønskelig av testing.

Før oppdraget utføres

Dette er oppdrag Justervesenet utfører på bestilling, og vi vil derfor be om aksept av kostnadsbildet før oppdraget aksepteres.

Har du spørsmål, eller ønske om kontroll på anmodning, ta kontakt med oss på postmottak@justervesenet.no

Krav til ladestasjoner i Norge

(Artikkel oppdatert 5. desember 2024)

Justervesenet har fått flere spørsmål fra produsenter og operatører av ladestasjoner om hvilke krav som gjelder i Norge. Her er en oppsummering:

Generelle krav

Ladestasjoner er ikke direkte regulert av Lov om målenheter, måling og normaltid eller Forskrift om målenheter og måling. Det er energimålingen som er regulert, og kravene til denne finnes i Forskrift om krav til elektrisitetsmålere (elmålerforskriften).

Overgangsordning

Forskriften ble revidert 01.01.2023. Den presiserer at elektrisitetsmålere for kommersiell bruk til elektriske kjøretøy, solgt før 01.01.2025, kan brukes uten samsvarsvurdering. Kravet vil ikke ha tilbakevirkende kraft.

Krav til nøyaktighet

Elmålerforskriften stiller krav til nøyaktighet for alle energimålinger, uavhengig av om det foreligger samsvarsvurdering eller ikke. Dette betyr at kravene til nøyaktighet som fastsatt i forskriften gjelder for all måling av strømleveranse til elektriske kjøretøy i Norge.

Borettslag, sameier, ladetilbud for ansatte og tjenesteleverandører

Justervesenet mottar også spørsmål om hva som regnes som kommersielt, og om kravene til samsvarsvurderte elektrisitetsmålere gjelder for ladestasjoner i borettslag og sameier. Dette er målere som brukes til å måle fordeling av energi mellom borettslagets deleiere.

  • Ansvar for fordeling av energi internt i borettslag eller sameier ligger hos de interne aktørene.
  • Eventuelle avvik mellom total energimengde levert fra nettselskapet og faktisk brukt energi fordeles over felleskostnader.
  • Det finnes ulike forretningsmodeller, inkludert operatører som tilbyr fakturering av målt energi via den åpne dataprotokollen OCPP (Open Charge Point Protocol).

Målinger som brukes til ren fordeling av en total mengde regnes ikke som kommersielle målinger og omfattes ikke av regelverket. Målere som brukes til slike målinger omtales som fordelingsmålere og trenger ikke samsvarsvurdering. En fordelingsmåler måler en andel av en total mengde med det formål å fordele kostnader for vann eller energibærere i borettslag, sameier, foreninger eller lignende, der den totale mengden måles med måler som er underlagt måletekniske krav.

Justervesenet vil følge utviklingen i ny teknologi og nye forretningsmodeller som kan påvirke hva som kan regnes som en fordelingsmåler. Bl.a. vil vi vurdere behov for regulering av operatører som leverer tjenester i målerverdikjeden. Eventuelle endringer vil ikke medføre tilbakevirkende krav.

Europa

På europeisk nivå planlegges det endringer i måleinstrumentdirektivet for å dekke krav til måling i ladestasjoner. Disse endringene vil etter hvert gjenspeiles i elmålerforskriften. Norge og andre land arbeider for å begrense endringene til å gjelde energimåling, men det er ulike oppfatninger i Europa. Noen land mener det er nødvendig å regulere hele ladestasjonen som et målesystem.

Dette er de viktigste punktene om krav til ladestasjoner og energimåling i Norge. Hvis du har flere spørsmål, kan du kontakte Justervesenet direkte.

 

Verdens metrologidag 20.mai – nå UNESCO anerkjent!

Verdens metrologidag er den årlige feiringen av Meterkonvensjonen som ble stiftet 20. mai 1875, og har nå fått anerkjennelsen dagen fortjener.

Konvensjonen satte rammen for globalt samarbeid innen metrologi – vitenskapen om måling – og dens anvendelse i industri, handel og forskning. Det opprinnelige målet med Meterkonvensjonen – ensartede målinger i hele verden – er fortsatt like viktig i dag som det var i 1875. Norge har gjennom Justervesenet vært medlem av Meterkonvensjonen siden dens start.

2024 markerer også året hvor metrologidagen 20. mai er anerkjent av UNESCO! Dette åpner for nye muligheter til å formidle viktigheten av metrologi, i tråd med UNESCOs mål om å bidra til en bedre verden gjennom vitenskap og utdanning.
Årets tema for metrologidagen er bærekraft, med mottoet: We measure today for a sustainable tomorrow.

Justervesenet utvikler ny teknologi

Gjennom forskningsprosjekter bidrar Justervesenet til utvikling av bærekraftige løsninger. Hydrogen representerer en stor muliggjørende teknologi, og kan være en del av løsningen på å fase ut fossilt drivstoff i tungtransport og skipstrafikk. Da er det viktig at det kan omsettes trygt og med høy tillit.

For å lykkes med hydrogen som framtidig energikilde er det essensielt at det utvikles teknologi og metoder for måling av mengde og strømningsrater. Justervesenet tar del i verdensledende forskning innenfor dette, og har utviklet en målerigg for nøyaktig mengdebestemmelse av hydrogengass under høyt trykk.

God metrologidag

Justervesenet ønsker alle en riktig målt 20. mai!

Duggpunktgenerering – laboratoriets vakreste øyeblikk?

Når kald luft møter varmt, åpent vann, oppstår en dansende røyk på overflaten. Dette fenomenet, kalt alvedans, oppleves både mystisk og eventyrlig, men er i realiteten et naturfenomen som skjer ved duggpunktstemperatur. Justervesenet har nylig bygget en ny duggpunktgenerator, hvor teknologien kan beskrives med alvedans.

Bildemontasje av duggpunktgenerator og naturbilde.
Bildet viser fenomenet alvedans, der kald luft møter åpent varmt vann.

Sammenhengen mellom duggpunktstemperatur og alvedans

Definisjonen på duggpunkt er temperaturen der det er likevekt mellom fordampning og kondensasjon rett over vannoverflaten. Hvis luften er veldig tørr, trengs det en isoverflate for å finne likevekten, altså temperaturen under 0 °C, og da kaller vi det frostpunkt. Man kan kalle dette fenomenet for en dans fram og tilbake av vannmolekyler.

Duggpunktgenerator for kalibrering og nye tjenester

Duggpunkt er en temperaturbasert målestørrelse som beskriver fuktighet i luften godt. Justervesenet har nå utviklet en duggpunktgenerator (DPG) som opererer mellom -80 °C frostpunkt og 20 °C duggpunkt. Denne generatoren er en primær kilde til duggpunktstemperatur, og gir stabile og repeterbare resultater.

I mange industrielle prosesser, værvarsling eller ventilasjon i bygninger trenger vi å måle fuktigheten i luften eller andre gasser. Duggpunktgeneratoren brukes til å kalibrere instrumenter som kan måle fuktighet i disse sammenhengene. Den første, nye versjonen er ferdig og i bruk, og det jobbes videre med forbedringer.

Bildet viser metrolog som jobber med duggpunktgeneratoren.

Utvikling og fremgang

Ifølge Peter Rothmund, som jobber på fuktighetslaboratoriet, er dette et stort framskritt.

«Jeg klarer å se detaljer, og det er en helt ny verden for meg. Med den nye duggpunktgeneratoren har vi økt kunnskap, kan utføre bedre kalibreringer og den kan brukes til helt nye tjenester.»

I en duggpunktgenerator sendes det en luftstrøm over en vann- eller isoverflate, som har en nøye regulert temperatur. Slik skaper den en luftstrøm med definert duggpunktstemperatur. Det som skjer i duggpunktgeneratoren, kan illustreres med alvedans, selv om det ikke er like synlig i laboratoriet.