Ina Marlen Andresen | Justervesenet

Det første strålingsfikspunktet hos Justervesenet er klart!

by Ina Marlen Andresen | Sep 25, 2024 | Nyheter

I jakten på enda mer presise temperaturmålinger har ingeniørene Åge og Karsten ved nasjonalt laboratorium gjennomført sitt første forsøk på å smelte sølv for å støpe en fikspunktcelle.

Dette er et viktig ledd i det europeiske prosjektet MultiFixRad, som har som mål å forbedre kalibreringen av måleinstrumenter og å bygge opp evnen til å måle høye temperaturer enda mer nøyaktig, samtidig som det er sporbart til det nye SI-systemet.

Hvordan brukes fikspunktet til sølv?

Sølvets fikspunkt refererer til den spesifikke temperaturen til sølvets smeltepunkt, 961,78 °C, altså der det går fra fast form til flytende.

Når sølv smelter under nøye kontrollerte forhold, kan denne temperaturen brukes som en primærnormal. En primærnormal er det øverste, mest presise nivået av en måleenhet, som brukes som referanse for andre måleinstrumenter.

I dette forsøket smeltes sølv i en grafittdigel. Det er avgjørende at oksygen ikke kommer til, da det kan reagere med karbonet i grafitten. Sølv er valgt fordi det er enklere å håndtere enn de eutektiske blandingene, som også skal brukes senere. Sølvet har lavere viskositet, noe som gjør at det flyter lettere inn i smeltedigelen.

Hvorfor er dette viktig?

Nøyaktige temperaturmålinger er viktig i mange områder, for alt fra værmeldinger til medisinsk utstyr, og termometre og ovner man bruker hjemme. Når måleinstrumenter kalibreres mot en primærnormal, sikrer det mer pålitelige resultater.

Sølvets smeltepunkt er mest relevant for industrien på grunn av den høye temperaturen. For eksempel er smeltepunktet til sølv nær temperaturen som kreves for nitrogenbindingsreaksjoner i kunstgjødselproduksjon. Et annet eksempel er i batterianodeproduksjon der man i deler av prosessen må opp til om lag 3000 °C.

SI-systemet som grunnlag for kalibrering

Det er både akkrediterte laboratorier og andre laboratorier i Justervesenet som bruker fikspunktlaboratoriets normaler til kalibrering av sine arbeidsnormaler. Disse laboratoriene har igjen kunder, som igjen har sine kunder, og slik dannes en sporbarhetspyramide til SI-systemet. Fordi usikkerheten øker betydelig for hvert nivå, er det viktig å ha lavest mulig usikkerhet på toppen av denne pyramiden.

Fikspunktkalibrering og prosjekter som MultiFixRad påvirker hvordan man forholder seg til temperatur, både i det daglige og industrielt.

Les gjerne mer her:

Prosjektets LinkedIn-gruppe

Prosjektets hjemmeside

Nye tider for sikker tid

by Ina Marlen Andresen | Sep 9, 2024 | Nyheter

Det mange tenker over som dagligdags og lett tilgjengelig, som kartfunksjon og korrekt tid, er helt avgjørende for militæret, flynavigasjon og nødetater. Men, informasjonen vi får fra globale satelittnavigasjonssystemer (GNSS), sånn som GPS, kan forstyrres, og det er et økende problem. Nå trenger vi å få på plass en nasjonal løsning for sikker tid.

Det er ikke bare smarttelefoner det går utover når vi mister signaler fra satellittnavigasjonssystem. Derfor må vi jobbe for tilgang til sikker tid. Foto: David Jensen @jensenmedia

Utsnitt av hånd som peker på display på atomklokke

Atomklokker er de mest nøyaktige og stabile klokkene i verden. De gir oss informasjon om tid fra satellitter.

En uunnværlig infrastruktur

Tiden er nesten usynlig. Den tikker og går rundt oss, i klokker, pcer, kraftnett og mobilnett – og fungerer i et system med tidtabeller, bankoverføringer, møteinnkallinger og flyavganger.

Vi har gjort oss avhengige av tid fra atomklokker i satellitter der de svever rundt oss oppe i verdensrommet i over 19 000 kilometer i timen. Signalene vi får fra disse brukes til for eksempel posisjon og navigering, i 5G-nettverk, transportsystemer, kraftforsyning og mye annet. GNSS har blitt en uunnværlig del av hverdagen og teknologien gjør det mulig for oss å bestemme nøyaktig hvor vi er.

Behov for nøyaktig tid

GNSS-systemer er basert på en gruppe av satellitter som går i bane rundt jorda. Hver av disse satellittene er utstyrt med en ekstremt presis atomklokke, og ved hjelp av en enkel GNSS-mottaker kan man på bakken lese av presise posisjoner.

Disse posisjonsberegningene er avhengige av tidsmålinger, da posisjonen bestemmes ved å måle avstanden til minst fire satellitter samtidig. For å få en nøyaktig posisjon, er det avgjørende å vite nøyaktig tid på avstandsmålingene. Hver GNSS-satellitt har en atomklokke med en nøyaktighet på 20–30 nanosekunder. Selv en liten tidsfeil på 0,001 sekund kan føre til en unøyaktighet på 300 kilometer i posisjon. Presis tid er derfor kritisk. Selv små avvik i tidssignalet fra satellittene kan føre til betydelige feil i posisjonsberegningene.

Jamming

Jamming er at GNSS-signaler blokkeres ved hjelp av en jammer, et instrument som sender ut sterkere signaler som hindrer mottak av GNSS-signalene.

Spoofing (narring)

Spoofing er manipulering og utsending av falske GNSS-signaler for å vise annen posisjon/tidsinformasjon enn det som er virkelig.

Meaconing

Meaconing er opptak av virkelige GNSS-signaler som sendes ut med mål om å forvirre mottakeren.

Et sårbart system

GNSS-teknologien, som vi kanskje tar for gitt, spiller en avgjørende rolle i alt fra flynavigasjon til nødetater. Men signaler fra satellitter kan forstyrres av ulike former for jamming, spoofing eller meaconing, noe som kan true sikkerheten og nøyaktigheten av informasjonen vi mottar fra GPS. Det gjør oss sårbare.

For å møte denne utfordringen, arrangeres den årlige Jammetesten, hvor aktører fra hele verden tester utstyr mot slike trusler. Justervesenet spiller en viktig rolle i denne testen ved å lage falske GNSS-signaler som gir feil tid- og posisjon med sin avanserte GNSS-simulator. Justervesenet genererer også sikker og nøyaktig tid til testdeltakerne. Dette gjør det mulig for deltakerne å utvikle mer robust utstyr for navigasjon og kommunikasjon, hvor presise tidssignaler er essensielle.

En nasjonal løsning for fremtiden

Imidlertid er det ikke nok bare å teste utstyret. Norge trenger en nasjonal løsning som kan sikre tilgang til presis tid, uavhengig av GNSS. “Siden satellittsignaler kan forstyrres, er et bakkebasert system nødvendig for å opprettholde en trygg og stabil infrastruktur. Dette er spesielt kritisk for drift og overvåking av energinettverk, hvor nøyaktig tid er avgjørende,” forteller Harald Hauglin, tidssjef.

I samarbeid med Statnett arbeider Justervesenet med å kvalifisere en ny klokkeinfrastruktur som kan møte fremtidens krav til tidsnøyaktighet og redusere risikoen ved GPS-avhengighet. Dette vil bidra til å sikre nasjonal tilgang til presis tid og opprettholde en stabil og sikker infrastruktur for fremtiden.

Harald Hauglin, tidssjef og sjefingeniør ved tid og frekvens hos Justervesenet.

Tilsyn av vekter i dagligvarebransjen

by Ina Marlen Andresen | Aug 6, 2024 | Nyheter

Du visste kanskje at Justervesenet fører tilsyn med vekter i daglegvarebransjen?

Justervesenets erfaring tilseier at dei aller fleste vektene oppfyller krava til nøyaktigheit. Det hender likevel at det vert oppdaga feil, som i dette tilfellet.

I Noreg finst det meir enn 21.000 vekter i daglegvarehandelen som er underlagt tilsyn. – Det betyr ikkje at Justervesenet kontrollerer alle saman kvart år.

Justervesenet bruker mellom anna kunnskap om risiko for feil i målingane som grunnlag for kor mykje tilsyn som skal gjennomførast, og ut frå dette blir ressursbruken og hyppigheit planlagt. Kunnskap om kvar enkelt aktør kan påverka kor ofte og kven som blir besøkt, og det blir og gjennomført stikkprøvetilsyn.

Hånd som setter klistremerke med "tilsyn utført" på display for vekt

Kva er Justervesenets oppgåve?

Justervesenet har som har som oppgåve å sjå til at det ikkje er feil på vekter – og kontrollera at dei veg rett og oppfyller krav som blir stilt. Me reparerer ikkje eller fiksar feil.

Det er butikkane sitt eige ansvar å sjå til at vektene veg rett. Dette kan dei følgja opp med eit eige system der dei regelmessig kontrollerer vektene sine. Her er Justervesenet oppteken av god dialog og informasjon slik at det er lett for butikkane å kontrollera sjølve.

Kva gjer du viss du mistenkjer at noko blir vege feil i butikken?

Ofte har butikkane fleire vekter (frukt, godteri, kasse), ta ein sjekk på ei anna vekt eller heime, om du kan.
Dersom du opplever store feil, ta kontakt med butikken direkte, så butikken blir klar over feilen og kan hjelpa deg.
Du kan og ta kontakt med Justervesenet via e-post til postmottak@justervesenet.no merka «Tips butikkvektar». Førespurnader blir lagt til i risikovurderingar og oppfølging blir vurderte etter heilskapleg inntrykk.

Bærekraftige målinger i fiskerinæringen

by Ina Marlen Andresen | Jul 2, 2024 | Nyheter

Bærekraftig oppgaveløsning er en viktig del av Justervesenets strategi. Det innebærer blant annet god ressursforvaltning av havet med presise måleresultater og utvikling av ny teknologi.

Tilsyn med vekter i fiskemottak

På alle fiskemottak er det vekter som skal veie mengden viltlevende marine ressurser, som for eksempel fisk og skalldyr. Når fanget fisk leveres til et godkjent fiskemottak kaller man det for landing.

Justervesenet fører tilsyn med vekter i fiskemottak, der de er en del av økonomiske oppgjør. Dette er for å bidra til at omsetningen av fisk blir korrekt: Målingene skal sørge for at fiskerne får riktig betalt, men også sørge for at det ikke fiskes mer enn tillatt. Siden veiingen brukes for å sikre at det ikke fiskes eller landes mer enn det som er fastsatte kvoter, er også Fiskeridirektoratet opptatt av dette tilsynet. Dette samarbeidet og fordi det landes fisk for store summer hvert år er derfor viktige årsaker til at området er så høyt prioritert hos Justervesenet.

Fiskevær med tre båter og snødekte fjelltopper i bakgrunnen

Utvidelse av regelverket

Når fisk fanges må fiskerne måle eller anslå og forhåndsrapportere før landing. Dette gjøres av og til via vekter, men også med andre metoder. Her er det i dag ikke krav til slike målinger. Justervesenet jobber med et prosjekt som har som mål å endre regelverket slik at vi også kan sette krav til måling for forvaltning av naturressurser og for miljø. Dette er under utredning.

Fiskeridirektoratet og Justervesenet har siden 2016 hatt en formell samarbeidsavtale om tilsyn og kontroll av vekter innen fiskerinæringen. Det samarbeides også om regelverk for bedre kontroll i næringen, blant annet for å avverge uregistrerte landinger. Som det et står i en høring, er «Korrekt registrering av ressursuttaket […] en premiss for bærekraftig forvaltning og høsting av fellesskapets ressurser. De viltlevende marine ressursene er fornybare, men ikke utømmelige, og må forvaltes bærekraftig.»

Ny teknologi for fiskerinæring

Videre er Justervesenet opptatt av å følge med i teknologiutviklingen, nå med deltakelse i et nyoppstartet prosjekt sammen med fiskeridirektoratet, Sintef og flere andre europeiske partnere. Prosjektet er en del av HORIZON-CL6-2023-FARM2FORK og heter ‘Optifish’, hvor målet er å lage ytelsestandarder for nye optiske system som bruker AI.

Denne utviklingen og tilsynet innen fiskerinæringen bidrar til bedre målinger, tillit i og for bransjen, og dermed en bærekraftig forvaltning av våre naturressurser.

Kraftig oppskalering av drosjeaksjon

by Ina Marlen Andresen | May 24, 2024 | Nyheter

Den 23. mai gjennomførte Justervesenet ein omfattande kontroll av taksameter i Oslo, Lillestrøm og Ullensaker. Kontrollen var ein del av ein aksjon initiert av Statens vegvesen, og i samarbeid med andre etatar som Politiet, Skatteetaten, NAV og løyvestyresmakter i Oslo og Akershus.

Bilete: Statens vegvesen

Bilete: Statens vegvesen

Auka omfang og område

Aksjonen var mykje større enn tidlegare slike kontrollar. Rundt 50 tilsette frå vegvesenet deltok, saman med politi i fleire uniformerte bilar og på motorsyklar. Skatteetaten stilte med 12-15 kontrollørar, og NAV var til stades ved nokre av områda. Justervesenet deltok med seks kontrollørar og ein på backoffice.

Kontrollane fann stad på fleire stader i Romerike som Lillestrøm, Gardermoen og Jessheim, og dessutan i Oslo ved sjukehus, ferjekaiar og togstasjonar.

Resultat frå Justervesenet

Justervesenet jobbar heile tida for tillit til målingar og dei er ein føresetnad for eit velfungerande samfunn, som mellom anna skal sørgja for at folk får det dei betaler for. I dette tilfellet er det måleinstrumenta som blir brukte til økonomisk oppgjer i drosjar, som er underlagde regelverket vårt.

Justervesenet sjekka om lag 165 drosjar opp imot registeret sitt, 47 i Oslo. I tillegg vart 137 drosjar grundigare kontrollerte. Av desse var det tolv tilfelle med avvik, og ti pålegg om retting som mellom anna plombebrot utan innmelding og manglande melding om montering av taksameter. Dei to siste vedtaka handla om stansing, og ein av dei var ein sjåfør/løyvehavar som ikkje ville medverka til gjennomføring av kontrollen. Eit taksameter vart også mellombels fjerna fordi det framleis var i bruk etter ei tidlegare stansing.

I Justervesenets kontrollar blir vekt lagd på bruk av godkjende måleinstrument, funksjon og innmeldingar etter forskrift 20. desember 2007 nr. 1723 om måleiningar og måling (måleiningsforskrifta) og forskrift 1. oktober 2009 nr. 1226 om krav til taksameter (taksameterforskrifta).

To menn i synlighetstøy foran Lillestrøm stasjon

Mann i synlighetstøy som monterer ut taksameter fra drosje

Felles aksjonar i drosjenæring naudsynte

Statens vegvesen sine kontrollar avdekte brot på løyvereglane, manglande registreringar i samsvar med yrkestransportforskrifta, og manglande køyresetlar. Nokre sjåførar mangla førarkort og køyresetel, og enkelte bilar var i så dårleg teknisk stand at dei vart avregistrerte. Frå Justervesenets side viste tala til eit noko høgare talet på avvik enn normalt, og det er eit teikn på at det framleis er behov for kontrollar. I ein slik aksjon er også Justervesenets kontroll forenkla, noko som kan tilseia at det ville vorte avdekt andre feil ved ein grundigare kontroll.

Det tverretatlege samarbeidet gir effektiv utnytting av ressursar, og breiare forståing av utfordringane i næringslivet. Alle var følgjeleg samde om at det er naudsynt med slike kontrollar, då det er ein risiko for både tryggleik og ressursar med avvika ein oppdaga denne gongen. Dei fleste drosjesjåførar sette også pris på kontrollen, då dei som sjølv hadde alt i orden ønskjer ein rettferdig konkurranse i næringa.