Justervesenets klokke UTC(JV): ...

Kurs i beregning av måleusikkerhet

INNHOLD

Måleresultater angis som et intervall av sannsynlige verdier, for eksempel slik: 10,015 kg ± 0,030 kg. Usikkerheten knyttet til måleresultatet gir et 95% konfidensintervall. I kurset lærer du hvordan du skal beregne måleusikkerheten i henhold til kravdokumentet i ISO «Guide to the Expression of Uncertainty in Measurement» (GUM).

HVA DU LÆRER

Den statistiske/matematiske metoden gås gjennom trinn for trinn med mange eksempler og praktiske og teoretiske oppgaver for ulike målestørrelser. Du lærer hvordan etablere målefunksjonen og gjennomføre nødvendige korreksjoner for påvirkninger, samt å beregne usikkerhet knyttet til sporbarhet, oppløsning i avlesningen, repeterbarhet, bias/offset, ulinearitet, drift, med mer.

PRAKTISK ARBEID

Kursdeltakerne deltar aktivt i å lage et komplett usikkerhetsbudsjett for en praktisk måleoppgave.

Samsvarsvurdering av måleresultater i forhold til toleranser følger noen faste beslutningsregler som tar hensyn til måleusikkerheten. «Usikkerhetsbudsjettering» er derfor et nyttig verktøy for å analysere kritiske målinger som danner grunnlaget for å ta beslutninger.

Vi drøfter gjerne i fellesskap deltagernes egne målemetoder og beregninger av tilhørende måleusikkerhet.

PRAKTISKE OPPLYSNINGER

KURSAVGIFT

Kr. 11 290,- /kr. 10 240,- (første/øvrige fra samme bedrift)

Inkl. kaffe og lunsj

Maks 20 deltakere

Frist: 11. februar 2025. Påmeldingen er bindende.

TID, STED OG INFO

11. mars 2024 kl. 09:30 – 16:00

12. mars 2024 kl. 08:30 – 16:00

Adresse: Justervesenet, Fetveien 99, 2007 Kjeller

Deltagere må ta med egen PC.

Deltakerne må selv sørge for innkvartering.

Justervesenet har avtale med 2 hoteller i nærheten:

Thon Hotel Arena (Lillestrøm) tlf.: +47 66 93 60 00

Thon Hotel Lillestrøm tlf.: +47 66 93 63 30

Andre alternativer:

Olavsgaard hotell tlf.: +47 63 84 77 00 (Oppgi JV)

Scandic Lillestrøm tlf. +47 23 00 23 00

HVORFOR TA KURSET?

Kurset gir deg tilstrekkelig kunnskap til å evaluere måleusikkerheten i dine egne målinger ifølge internasjonale retningslinjer. For akkrediterte laboratorier er det et krav å benytte denne metoden for å beregne og rapportere målusikkerhet. Få kontroll på måleusikkerheten og sikre en høy målekapabilitet, da blir du tryggere på at du innfrir krav fra kunder eller fra myndigheter og har et godt grunnlag for å ta beslutninger.

MÅLGRUPPE OG FORKUNNSKAPER

Målgruppen er personer som har et arbeid der målinger har en vesentlig betydning. Det er en fordel at deltakerne har forkunnskap i matematikk og statistikk tilsvarende pensum fra videregående skole.

PÅMELDING

Påmelding via skjema.

Frist: 11. februar 2025. Påmeldingen er bindende.

KONTAKTPERSON

Spørsmål om innholdet i kurset kan sendes til kurs@justervesenet.no merket ‘Kurs i beregning av måleusikkerhet’.

Er du usikker på om elmålaren din måler rett?

Når det blir kaldare ute og straumprisane stig, dukkar det ofte opp spørsmål om straumforbruk og elmålarar. Her får du ei enkel oversikt som svarer på dei vanlegaste spørsmåla:

Kven eig elmålaren din?

Elektrisitetsmålaren i heimen din eiges av nettselskapet. Det er dei som har ansvar for at målaren fungerer som han skal og i samsvar med forskrifta.

Man in high visibility checking electricity meter

Korleis blir elmålarar kontrollerte?

Nettselskapet tek ut stikkprøver av målarar, som blir sende til eit akkreditert laboratorium for testing. Det er likevel liten sjanse for at nettopp din målar blir plukka ut, då det er eit lite utval. Dette utvalet representerer eit parti av elmålarane.

Justervesenet stiller strenge måletekniske krav til elmålarar og gjer derfor tilsyn med nettselskapa. Erfaringa er at målarane oppfører seg bra og det er veldig lite feil.

Kva gjer du viss du mistenkjer feil?

Viss du trur målaren din måler feil, kan du:

1. Sjekka merkinga på målaren. Alle samsvarsvurderte målarar har:

  • CE-merket
  • Bokstaven “M” saman med årstalet for vurderinga
  • Ein firesifra kode som viser kva for eit teknisk kontrollorgan som har sertifisert han

2. Be nettselskapet om ein kontroll. Dei kan sjekka målaren for deg, men viss det ikkje blir oppdaga nokre feil, må du antakeleg dekke kostnaden sjølv.

    Elmåler-illustrasjon med eksempel på merking

    Kort sagt:

    • Elmålaren er eigd av nettselskapet.
    • Den er sertifisert etter strenge krav.
    • Nettselskapet tek ut stikkprøver av elmålarar til kontroll.
    • Justervesenet fører tilsyn med nettselskapet.

    Ta kontakt dersom du har spørsmål.

    Felles drosjekontroll i Oslo

    Tysdag 12. november vart det gjennomført ein samordna drosjeaksjon i Oslo-området, etter initiativ frå Statens vegvesen. Justervesenet, Politiet, Bymiljøetaten og Akershus Fylkeskommune var med på kontrollen, som gav resultat.

    Resultat frå Justervesenets kontrollar

    Justervesenets kontrollørar hadde hendene fulle, men elles gjekk det roleg for seg. Det vart, i tillegg til skanning, kontrollert 37 drosjar i og rundt Oslo sentrum; Hjortneskaia, Ullevål sjukehus, Oslo Sentralbanestasjon og Oslo legevakt. Resultatet av 37 kontrollerte køyretøy viste at dei fleste hadde dokument og taksameter i orden, men det vart også funne 5 avvik: 

    • Annan mangel – taksameter mangla påkravd merkeskilt: 1
    • Manglande installasjonskontroll – nye bilar og taksameter der løyvehavar ikkje kan dokumentera at melding er send til Justervesenet: 2
    • Målereiskapar plomberte, men melding om plombebrot ikkje motteken – løyvehavar kan ikkje dokumentera at melding om plombebrot er send til Justervesenet: 1
    • Manglande plombering, pålegg om retting – taksameter var utan påkravd plombe: 1
    Mann i synlighetstøy sitter i passasjersete i drosje

    Tryggleik i drosjenæringa

    Taksameteret er eit måleinstrument som skal gi kunden tryggleik om at prisen som blir belasta for reisa, er korrekt og i samsvar taksameterets målingar, men det føreset at taksameteret faktisk blir brukt. Ein utfordring i dag er at dette ofte ikkje skjer. I tillegg, kan manglande plombering eller dokumentasjon på installasjonskontroll opna for feilberekningar av pris, men regelmessige kontrollar er med på å sikra at drosjane følgjer reglar for taksameter. Tilsynet er og viktig for å sørgja for god informasjon om regelverk til løyvehavarar.

    Felles kontroll har positiv effekt

    Det vart eit godt samarbeid mellom etatane, som har gode erfaringar med slike aksjonar frå tidlegare. Samordna aksjonar har ein positiv effekt, både preventivt og informativt og effektiviserer ressursane i etatane. Det styrkjer og tilliten i drosjemarknaden, samtidig som det er med på å sikra ei rettferdig og trygg teneste for forbrukarane.

     

    Kontaktperson for spørsmål relatert til kontrollen: Siw Oppegaard, førstekonsulent. Tlf. 90 82 17 27

    Jenter på 5.trinn utforsker måling og teknologi

    Fredag 25. oktober samarbeidet Justervesenet og flere andre lokale bedrifter om Girl Tech Fest, en workshop for jenter fra 5. trinn i Lillestrøm kommune. Arrangementet var ledet av Lillestrøm realfagssenter og Kunnskapsbyen, og ble holdt på biblioteket i Lillestrøm. Hele 153 jenter var påmeldt.

    150 barn sitter på gulvet, kledd i rosa t-skjorter, bilde tatt ovenfra
    To jenter i hvit t-skjorte med Girl Tech Fest

    Rollemodeller fra Justervesenet

    Jentene, som blant annet møtte rollemodellene Elisabeth Thrane og Johanne Heitmann Solheim fra Justervesenet, skulle bygge en vekt av Lego og bruke lodd til veiing, kontrollmåling og utforsking av temaet måleusikkerhet. «Vi må benytte muligheten til å la denne gruppen oppdage den måletekniske verdenen og hvordan man kan jobbe med SI-systemet,» sier Elisabeth, som også jobber med måling av masse.

    Nasjonalt tiltak

    Siden kvinner fortsatt er underrepresentert i IT- og teknologiyrker, har Girl Tech Fest kommet til på nasjonal basis for å endre på dette. Kvinnelige rollemodeller og engasjerte studenter fra ulike teknologibedrifter i lokalmiljøet har blitt rekruttert til arrangementet. Målet er å vekke interesse og inspirere unge jenter innenfor teknologi og realfag gjennom praktiske aktiviteter. Det blir innholdsrik dag, både for jentene og rollemodellene.

    Linda Merete Smedbakken fra Realfagssenteret sa: «Vi ønsker å få jenter mer nysgjerrig på realfag fordi vi vet at interessen for disse fagene synker rundt denne aldersgruppen. Håpet er at flere skal beholde interessen, slik at vi kan få enda flere arbeidstakere innen teknologi, om noen år.»

    Dame/jente i rosa t-skjorte i biblioteket

    Legobygging i skolen

    Alma og Mariell (første bilde) syntes det var utrolig gøy på Girl Tech Fest. Både det at det var en annerledes skoledag og de varierte oppgavene.

    «Det er skikkelig kult å lære noe nytt og i hvert fall at vi kan bygge med Lego,» fortalte jentene.

    Mange opplevde stor mestring i løpet av dagen ved å prøve å lage en balansevekt og å få til å veie med lodd. Noen av jentene oppdaget også at de fikk til å lage en mer nøyaktig balansevekt enn kjøkkenvekten som de brukte som referanse, fordi de brukte lodd med milligram og fikk desimaler på sin avlesning. Kjøkkenvekten viste bare heltall.

    Flere ble nysgjerrige på Justervesenet og hadde spørsmål om hva og hvordan man kan jobbe med måling i laboratorium. Dette var realfagsglede på høyt nivå.

    Sommertiden er over: husk å stille klokka

    Natt til søndag 27.oktober går vi over til vintertid, også kjent som normaltid. Klokka skal stilles én time tilbake, fra klokken 03:00 til 02:00. Det betyr at du får en ekstra time denne helgen, som ikke er mindre enn 3 600 000 000 000 (tretusenseksundre milliarder) nanosekunder.

    Analogt armbåndsur på håndledd, og en hånd som peker mot håndleddet

    Hvilken vei stilles klokka?

    Det er oktober, og Justervesenet minner som vanlig om å stille klokka. Dette gjelder alt fra analoge armbåndsur og duppeditter – til systemer som ikke oppdaterer seg automatisk, sånn som klokka i bilen eller på stekeovnen din.

    En enkel måte å huske hvilken vei klokka skal stilles er å tenke på at den skal stilles mot den nærmeste sommeren. På høsten tenker vi tilbake på sommeren, og derfor stilles klokken bakover. På våren stiller vi klokka frem mot sommeren som kommer.

    Hvorfor stiller vi klokka?

    Opprinnelig ble sommertid innført for å utnytte dagslyset bedre i sommerhalvåret, ved å spare energi til bruk av varme og belysning. Men det er ikke nødvendig å utnytte sollyset på samme måte som før. Inntil videre har vi fortsatt den samme ordningen, for å ha felles løsning som mange av de andre landene i EU, skriver også nærings- og fiskeridepartementet i sin pressemelding.

    Hvem har ansvaret for Norges tid?

    Det er greit å vite at noen har kontroll på tiden. Justervesenets nasjonale laboratorium har flere atomklokker og er en del av det globale systemet som fastsetter verdens tid. Laboratoriet rapporterer sin tidsmåling hvert femte døgn til «hovedtidssentralen», det internasjonale byrået for mål og vekt i Paris. Deretter mottar laboratoriet månedlige rapporter som viser små avvik mellom Justervesenets atomklokker og UTC (verdens felles tid), og justerer tiden der det er nødvendig.

    En av klokkene er en passiv hydrogenmaser med avvik på mindre enn 10 nanosekunder. Dette bidrar til at de 3 600 000 000 000 nanosekundene du mistet i mars, som du nå får tilbake, er så nøyaktige som mulig.

    Du kan lese mer om arbeidet vårt med tid her.