Justervesenets fire atomklokker bidrar til verdens felles tid (UTC) på samme måte som ca. 500 andre atomklokker i rundt 70 land. Dette er et løpende og tett samarbeid på tvers av alle geopolitiske skillelinjer. Data fra alle klokker rapporteres regelmessig og deles i fellesskap. Det Internasjonale byrået for mål og vekt (BIPM) i Paris er derfor i stand til å beregne en felles tidsskala som er mer nøyaktig og mer pålitelig enn selv det store nasjoner klarer med egne klokker. Alle laboratorier som bidrar i denne dugnaden får regelmessige rapporter tilbake fra BIPM, som viser hva avviket var forrige uke og måned mellom egne klokker og UTC.
Trykk på bildet for høyoppløselig versjon. Illustrasjon: Harald Hauglin
Se også relaterte sider
Slik beregnes verdens tid
BIPM gjør beregningen i tre trinn (fra ytterst til innerst i illustrasjonen):
(1) Stabilitet. Det store antall klokker som bidrar brukes til å beregne et gjennomsnitt som ikke påvirkes av om enkeltklokker faller fra eller kommer til.
(2) Nøyaktighet. Et titalls superklokker i en håndfull land brukes til å korrigere gjennomsnittet fra første trinn slik at ett sekund i UTC er mest mulig likt sekundet slik det er definert i SI – det internasjonale systemet for fysiske enheter.
(3) Skuddsekund brukes ca. hvert tredje år til å hente inn avviket mellom tiden basert på jordas rotasjon (UT) – og de langt mer stabile atomklokkene i UTC. Det internasjonale jordrotasjonsbyrået (IERS) følger tett med på jordrotasjonen og annonserer skuddsekund dersom avviket mot UTC nærmer seg ett sekund.
Kontaktperson: Sjefingeniør Harald Hauglin, fagansvarlig for tid og frekvens