Justervesenet fører tilsyn med vekter i dagligvarebransjen. Men hva ligger egentlig i det?
I Norge finnes det ca. 17 300 vekter i dagligvarehandelen som er underlagt tilsyn. Det betyr ikke at Justervesenet kontrollerer alle sammen hvert år.
Se også relaterte sider
Feilsituasjon og risikovurdering
Justervesenet bruker kunnskap om ulike vekter og risiko for feil i målingene som grunnlag for hvor mye tilsyn som skal gjennomføres. Ut fra dette planlegges ressursbruken for tilsynet. Kunnskap om den enkelte aktør kan påvirke hvem som blir besøkt. Det foretas også stikkprøvetilsyn.
Planlagt ressursbruk gir grunnlag for årsavgiften
Justervesenet planlegger tilsyn for en bransje ved å sette av antall timer som skal brukes for bransjen totalt. Det er beregnet en kostnad per time, og årsavgiften gjenspeiler en gjennomsnittskostnad for det totale tilsynet i bransjen.
Alle er med på å betale for tilsynet, men Justervesenet utfører kun tilsyn hos et utvalg. Ved å utføre tilsyn der vi mener det er størst risiko for å finne feil, blir tilsynet mer effektivt. Tilsynet skal bidra til tillit og like konkurransevilkår i bransjen for en kostnad som er langt lavere enn om alle ble ført tilsyn med.
Hvis ressursbruken over tid må forandres som følge av feilsituasjonen, vil årsavgiften enten settes opp eller ned avhengig av dette.
Hvis du vil vite mer om hvordan Justervesenets avgifter og gebyrer er beregnet, kan lese mer i dokumentet Beregning av gebyr og avgift
Årsavgift for Justervesenets tilsyn
Årsavgiften dekker en ressursbruk som består av tilsyn med et utvalg, stikkprøvekontroller, informasjon til bransjen og opplæring. Antall vekter i butikken er derfor ikke avgjørende for størrelsen på årsavgiften.
Taper din butikk penger helt unødvendig?
De fleste avvik vi finner på kassevekter går i forbrukerens favør, og en butikk kan over tid tape betydelige beløp. Dette skyldes ofte manglende vedlikehold av kassevekten, og er enkelt å unngå dersom man vet hvordan.