Kompetansemål

Opplegget går i dybden på temaet måling av lengde. Det er bevisst å bruke ulike undervisningsmetoder for å heve forståelsen innen dette temaet.

Her er det nevnt noen kompetansemål i læreplanen som kan knyttes til dette prosjektet.

Naturfag, 7.trinn:

• reflektere over hvordan teknologi kan løse utfordringer, skape muligheter og føre til nye dilemmaer
• gi eksempler på hvordan naturvitenskapelig kunnskap er utviklet og utvikler seg

Samfunnsfag, 7.trinn:

• Reflektere over hvordan møter mellom mennesker har bidratt til å endre hvordan mennesker har tenkt og samfunn har vært organisert

Norsk, 7.trinn:

• Lese fagtekster og samtale om formål, form og innhold
• Lage egne sammensatte tekster
• Bruke lesestrategier

Matematikk, 3.trinn:

• bruke ulike måleenheter for lengde og masse i praktiske situasjoner og begrunne valget av måleenhet

Matematikk, 2.trinn:

• måle og sammenligne størrelser som gjelder lengde og areal, ved hjelp av ikke-standardiserte og standardiserte måleenheter, beskrive hvordan og samtale om resultatene
• forklare hvordan man kan beskrive tid ved hjelp av klokke og kalender

Nøkkelord kan brukes som introduksjon før oppgaver

Alternativer til gjennomgang av nøkkelord

1. Elevene kan skrive tankekart om lengde, individuelt eller i plenum.
2. Elevene kan snakke sammen med læringspartner om nøkkelordene, før lærer tar innspill i plenum og deretter fyller ut med informasjon i skjema på tavle.
3. Elevene kan lage et ruteark med nøkkelord og forklaringer selv, eller bruke skjema #001 – trykk her for å laste ned.
4. Elevene kan utvide og fylle ut med flere nøkkelord underveis i opplegget.

*Her kan det være verdt å nevne forskjell på metrologi (måling) og meteorologi (vær/atmosfæren).

Refleksjonsoppgaver setter i gang en tankeprosess hos elevene. Det kan gjerne komme flere ulike svar og det ingen feil eller riktig løsning.

Bruk disse spørsmålene for samtale mellom læringspartnere og/eller i plenum

• Hvorfor måler vi?
• I hvilke tilfeller trenger vi å måle?
• Hva kan skje hvis ikke alle bruker samme enhet?
• Hva kan skje hvis man ikke måler riktig?
• Blir det alltid riktig hvis man bare måler en gang? Hvorfor/hvorfor ikke?

Bruk gjerne eksemplene under hvis elevene synes det er vanskelig å komme på noe selv, for å fylle ut eller utforske videre.

I denne delen skal elevene utforske måling av lengde uten det metriske systemet, men uten kjente måleinstrumenter.

Måle lengder – ikke tillatt å bruke linjal/målebånd

Elevene jobber sammen med læringspartner eller i små grupper.
Elevene kan selv velge hva de skal måle lengde på, fra smått til stort. 
Hvordan løser de dette uten måleinstrument?

Hvis de trenger hjelp til å komme i gang: De trenger “egenvalgte målenheter”, altså 1-5 ting som egner seg til å måle med, som ikke er linjal eller målebånd.

Mer hjelp: Mål lengdene som skal måles, først med en målenhet. Hvis eleven måler med for eksempel en blyant, så må hen flytte blyanten bortover til man har x antall blyanter som går opp i den lengden. Prøv så å måle den samme lengden med et annet måleredskap, eller kombinasjoner av måleredskapene.

Elevene kan gjerne notere noen ord fra arbeidet (skriftlig eller muntlig). Med notatene kan man velge å la alle gruppene dele resultater fra der de er, legge inn i delingsdokument eller minipresentasjon.

Måle lengder ved å utforske gamle enheter

I samme grupper, eller nye grupper.

Oppgave: Elevene skal nå måle samme lengder som i forrige oppgave, men denne gangen får elevene en liste med navn på forskjellige gamle, nordiske lengdemål (uten forklaring). Her er det opp til elevene å utforske navnene og «anta» hva de går ut på. De kan også notere stikkord og dele resultater her, på samme måte som i del 1.

Lærer kan gå rundt til gruppene for å gi noen hint. Diskusjon og forklaring av de gamle enhetene kommer i del 4 (refleksjon).

Liste: alen, favn, fingerbredd, fot, håndsbredd, mannshøyde, tomme

Bygg skolegården med MineCraft Education

Elevene jobber i grupper på 2-4 elever.
Gruppen trenger: 1-2 stykker av hyssing som er ca. en meter lang.
Et kart over skolegården. Lærer kan for eksempel ta skjermbilde fra Google Maps og skrive ut på A4-ark. Kartet må deles inn i soner likt antall grupper.

Oppgave: Hver gruppe får tildelt en sone av skolegården. De skal ut i sin sone og måle opp så mye som mulig (lengden på bygning, avstand til lekestativ, trær, gjerde, vei, bakker osv.) med hyssingen for så å skrive mål. De må runde opp eller ned der det passer. Dette kan ta 45-60 minutter. Tilbake i neste del av oppgaven, skal de inn i en nyopprettet verden distribuert av læreren. Her skal de gjenskape skolegården så likt som mulig.

Tips: To grupper (eks. 4 og 5) bør starte med omrisset med sine mål på skolebygget før resten av gruppene følger på (3 og 6, så 1 og 2).

Spørsmål som kan brukes til introduksjon av enheten meter

• Hva er utfordrende med at alle bruker forskjellige målenheter?
• Hva er utfordrende med de gamle målenhetene?
• Hvorfor er en felles målenhet nødvendig?
• Hva tror dere de gamle målenhetene betyr?

• Var de gamle enhetene det dere trodde det var? Hvorfor/hvorfor ikke?
• Hva er egentlig en meter?
• Hva er en målenhet i MineCraft?
• Hvordan ser skolegården ut sammenlignet med resultatet i MineCraft, forskjeller/likheter?
• Hvor lang tror dere veggen i klasserommet er, med standard målenhet (meter)? – Skriv gjerne opp alles gjetning og kontroller for å kåre en vinner.

Les faktatekst om meter – trykk her

• Her kan det være fint å høytlese en gang, deretter individuell finlesing.
• Spørsmålene kan brukes muntlig eller som korte skriveoppgaver.
• Man kan også bruke teksten til å øve på mini-presentasjoner. I små grupper, kan elevene prøve å gjenfortelle innholdet med egne ord.

Presentasjonen er en PPT-fil – trykk her

Denne kan man bruke til å gi elevene informasjon om:

• målenheter og betydningen av de sammensatte ordene
• reflektere over når det behov for å regne om, og hvordan man kan finne egnede måleenheter/størrelser
• øve på omregning og jobbe med plasseringer i titallsystemet, gjerne i excel-ark
• måle selv og regne om til de andre målenhetene/størrelsene, gjerne også i excel-ark

Elevene jobber i grupper på 3-5.
Hver gruppe trenger en tennisball/håndball.
Aktiviteten kan foregå i gymsal eller uteområde.

Ett av barna i gruppa starter med ballen og resten av barna stiller seg på rekke, i lik, kort avstand fra ballkaster. Ballkasteren må finne et tall å tenke på mellom 1 til 100. Når ballkaster har bestemt seg, kaster hen ballen til første i rekka og sier

«Jeg tenker på et tall fra 1 til 50». For eksempel: 31 (er tallet fra 50 til 100, må man si det)

Den som får ballen gjetter og kaster tilbake, deretter kastes ballen til nr. 2, 3, 4 osv for gjetting. Dersom ingen gjetter riktig svar i første runde, begynner man på ny runde:

«Jeg tenker på et tall fra 30 til 40» (eller tilsvarende intervall som tallet er innenfor)

Eventuelt en tredje eller fjerde runde, fra 30 til 35, hvis fortsatt ingen har gjettet riktig. Hvis Kine gjetter tallet riktig roper ballkaster:

«Høl i hatten på Kine» og kaster samtidig ballen høyt, rett opp i lufta, før hen løper av gårde raskt.

Kine skal fange ballen og så rope «stopp». Kine kan så ta tre lange skritt og et lengdehopp mot ballkasteren (eller noe lignende, avtalt på forhånd).
Ballkasteren skal så forme armene sine som en basketballkurv og instruere Kine til hvordan hun får komme nærmere med x antall av ulike bevegelser.

– Her finnes det mange kreative bevegelser, men fint å forholde seg til noe alle er enige om på forhånd (se forslag).
Når ballkaster er fornøyd med avstanden til Kine, kan han si «kast» og hvis Kine treffer i basketballkurven blir hun neste ballkaster.